Mest delt
- Det er vanskelig å være etnisk norsk her
Oslo setter inn vakter mot rom-camping
Sølvguttene klare for et halsbrekkende stunt
-
Byantikvaren klorer seg fast til et av flere spor fra annen verdenskrig i Oslo, en skytestilling på Frogner. -
Lyttestasjon i Cort Adelers gate 33: Her avlyttet tyskerne det illegale radiosambandet med utlandet. Lyttestasjonen hadde tunnelforbindelse til Ruseløkka-bunkeren og videre til Victoria terrasse. Man kan fortsatt se nedgangen til anlegget.FOTO: Byantikvaren
-
Stortingsgata 16 ble ombygget til okkupasjonsmaktens teaterscene i 1941.FOTO: Byantikvaren
-
Geværstilling ved inngangsporten til Lilleborg fabrikker.FOTO: Bjarte Stav
-
President Harbitz' gate 4: Grosserervillaen i President Harbitz' gate på Oslos beste vestkant ble brukt som innkvartering og kasino for tyske marineoffiserer. I hagen mot Gyldenløves gate ligger en geværstilling som skulle forsvare adkomsten til festlokalet.FOTO: Øhman Rolf
-
Victoria terrasse: Fra mai 1940 tok det tyske sikkerhetspolitiet Victoria terrasse i bruk som hovedkvarter. Den mest kjente og fryktede avdelingen var Gestapo med sine gestapister som arresterte, torturerte og gjennomførte razziaer.FOTO: Bjørge, Stein J.
-
Møllergata 19: Varetektsfengselet ble brukt av Wehrmacht de første fem månedene av krigen, så overtok tysk politi. 10. april 1940 kom de første politiske fangene til Møllergata. Dagen etter ble de første norske fangene satt inn. I august 1940 ble hele fengselet tatt over av tyskerne.FOTO: Storfjell, Ingar
-
Parkveien 65 – Oslo Handelsgymnasium: Både okkupasjonsmaktens, hjemmefrontens og de alliertes ledelse har hatt hovedkvarter i bygningen. Under skoleanlegget etablerte tyskerne et større bunkeranlegg med underjordiske forbindelser til flere andre bunkere i området.FOTO: Breian, Åshild
-
Soldatkaserner i Ormsundveien.FOTO: Byantikvaren
Frykter at sporene fra krigen skal smuldre bort
Det finnes ingen oversikt over hva tyskerne bygget i Oslo under krigen. Nå vil Byantikvaren ta affære.
Hun ligger paddeflat på en koloss av stein og betong på Frogner. Janne Wilberg klorer seg fast til den røffe overflaten. Hun har høydeskrekk og våger bare så vidt å titte over kanten på det som var en skytestilling under krigen.
Kulturminner fra annen verdenskrig er viktig. Det var da vi mistet uskylden.
Janne Wilberg, byantikvar
– Dette må vi ta vare på! maner byantikvar Wilberg.
Den ærverdige villaen bak henne ble brukt som innkvartering og kasino for tyske marineoffiserer. I hagen lå en geværstilling som skulle forsvare adkomsten til festlokalet. Den er nå tettet igjen, men fra taket har Wilberg god sikt nedover Gyldenløves gate.
– Viktige minner
FOTO: Bjarte Stav
– Kulturminner fra annen verdenskrig er viktig. Det var da vi mistet uskylden. Det er første og eneste gang hele Norge har vært okkupert. Og det var ikke bare kampen om territoriet, men også om "folkets sjel". De sporene vi har, er viktige for fremtidige generasjoners forståelse av historien, sier Wilberg.
- Kan forsvinne
Tyskerne fikk bygget et nettverk av bunkere i Vika. De var forbundet med avanserte tunnelsystemer. I nyere tid har flere av de underjordiske konstruksjonene rast sammen, blitt fjernet eller avstengt.
Byantikvaren frykter at krigssporene er i ferd med å smuldre opp og gå i glemmeboken. Derfor ønsker hun å gjøre en omfattende kartlegging og registrering av kulturminner fra verdenskrigen. Sammen med Bymuseet ønsker hun å skaffe en fullstendig oversikt over de fysiske sporene og fortellingene som knytter seg til dem.
Jakter historier
Wilberg blir stadig overrasket over nye levninger fra krigen. Nå mener hun det er på høy tid at folk får vite hvor kulturminnene ligger.
– Vi ser at det er få rester etter annen verdenskrig, og vi har ingen oversikt. Det primære er ikke å verne, men å få en oversikt. Vi vil sette sammen bitene til en større helhet og skape forståelse for viktigheten av å ta vare på historien – også det som knytter seg til de vonde delene.
Byantikvaren ønsker nå tips og forslag fra publikum – ikke minst fra tidsvitnene som husker Oslo under okkupasjonen.
– Lurt med ny gjennomgang
Forsvaret, som gjennomførte en grundig evaluering av sine bygg mot slutten av nittitallet, stiller seg bak Byantikvarens initiativ.
FOTO: Bjarte Stav
– Det kan være ting som ikke er fanget opp. Det er lurt med en ny gjennomgang, mener Christian Borhaven i Forsvarsbygg.
Han beskriver de fysiske sporene fra annen verdenskrig i Oslo som fragmentariske og støtter Byantikvarens initiativ til å pusle sammen de fysiske levningene.
Mens Byantikvaren forsøker å skaffe seg oversikt i Oslo, jobber Forsvaret med å revidere Landsverneplanen og fokuserer i større grad på den kalde krigen.
Har kartlagt 3000 minnesmerker
Forsvarsmuseet la 22. november i fjor ut en oversikt over 3000 krigsminnesmerker på nett. Grunnlaget for databasen ble lagt av frivillige medlemmer av Heimevernet, som fra 2002 frem til 2005 registrerte alle landets krigsminnesmerker. Oversikten gjelder ikke fysiske kulturminner som skytestillinger eller bunkere.
Oberstløytnant Stein W. Aasland, nestkommanderende ved Forsvarets Museer, roser Byantikvarens initiativ til å kartlegge fysiske spor fra annen verdenskrig i Oslo.
– Det er bra at noen av disse fysiske sporene står igjen, slik at folk kan reflektere over hva som skjedde her, sier Aasland.
