Har jobbet for å fremme syklisme i ti år

Les også:

Debatten: - Hvorfor så hissig?

Delta i debatten her

Marianne Weinreich, visepresident i The Cycling Embassy of Denmark, har jobbet for å fremme syklisme i ti år. I går testet hun sykkelforholdene på lånt sykkel i Storgaten – med trikken i hælene. Det var en ny opplevelse for den danske visepresidenten, som er vant til strømlinjeformede sykkeltraseer – i hjemlandet.

Etter den strabasiøse sykkelturen bar det til Norsk forms lokaler ved Akerselva hvor hun holdt foredrag om hvilke sykkeltiltak som har virket i Danmark og andre gode sykkelbyer. Folkemøtet var i regi av DogA.

Tidligere på dagen gikk hun fra flytoget på Oslo S og opp til Storgata.

– Da så jeg kun to syklister. De syklet ikke på veien. Det skjønner jeg godt. Det var jo ikke infrastruktur for syklister. Jeg forstår godt at de ikke vil sykle der det ikke er anlagt sykkelfelt langs veien, sier sykkeleksperten.

Weinreich er også prosjektleder i EU-prosjektet Nordiske Cykelbyer, hvor blant annet Sandefjord og Kristiansand er med. Hun er også mobilitetssjef i det danske sykkelinventar-firmaet Veksø.

Les også:

Selvstendig transportform

Hun mener det første man må gjøre er å betrakte «syklisme» som en selvstendig transportform, på lik linje med «bilisme». Hun mener det er uheldig å tillate sykling på fortauet.

– Det får hverken fotgjengere eller syklister noe ut av. Bilister har sin egen infrastruktur, det har også kollektivtrafikken, og de gående. Syklistene må også ha sin infrastruktur. Da sykler de sikkert, trygt og hurtig. Det er utrolig viktig å betrakte syklene som et transportmiddel, ikke som et leketøy. Det handler om bevisst å planlegge byen etter de fire gruppenes behov.

Hun mener sykkel og kollektivtransport er et godt supplement til hverandre. Har man et godt utbygd kollektivsystem og et godt utbygget sykkelveinett, kan man svitsje mellom de to fremkomstmidlene etter turenes lengde.

Les også:

Et paradigmeskifte

Hun mener innstillingen til sykkelen har endret seg mye på ti år.

– Det har vært et paradigmeskifte. Tidligere bar sykkelen preg av å være litt hippieaktig og noe miljøbevegelse var mest opptatt av. Nå er syklister noe man ser på som et viktig element i mange store byer. Nå sier vi at «Byen er for mennesker» – i stedet for «byen er for biler», sier hun.

Hun trekker frem New York som en by som har satset riktig på syklisme. Ifølge visepresidenten har planleggere fra New York brukt København som rollemodell.

Nørrebrogade er blitt syklistenes paradegate i København. Her telles syklistene hver dag. Syklisten ser hvilket nummer i rekken han er når han passerer tellemaskinen. Her passerer 30000 syklister i døgnet, ifølge Weinreich.

– Må henge sammen

– Du må ha et sammenhengende sykkelveinett, det må være lett og forstå. Hvis ikke blir det kaotisk – og da blir det utrygt.

Hun trekker også frem helseaspektet ved å sykle. Mot overvekt og stillesitting kan sykkelen være løsningen.

– Hvis man inviterer syklister til å sykle, skaper en infrastruktur som gjør det morsomt og trygt å sykle, så sykler folk.

Vakker og god parkering

– Hvis man ikke har ordentlig sykkelparkering skaper det uorden og rot i bybildet. Sørg for funksjonell plassering på riktig sted, med en estetisk god kvalitet. Syklister er ikke annenrangs. Det er så mange fine anlegg for biler. Det bør det bli for syklister også. Rull ut den røde løperen for syklistene, sier hun.