Undervisningsinspektør Anna Lekse, Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå og tannlege Einar Røskeland er andre eksempler på folk som heter noe de tilfeldigvis jobber med. En evig «snakkis» som tydeligvis morer mange, for på nettet florerer det av lister og debattfora hvor folk kan rapportere inn slike navn. Hovedpersonene selv er imidlertid litt lei av å snakke om «aproposnavnet» sitt. Da vi tok en ringerunde, fikk vi minst dobbelt så mange avslag som vi fikk intervjuer. Men noen vet å utnytte det til sin fordel.
Se flere eksempler på folk som kombinerer navn og yrke nederst i saken.
Starter dialog
- Dette er et veldig populært tre, som du ser, sier anleggsgartner og attpåtil styremedlem i Treets venner, Vidar Lundetræ. Han peker på «det flotteste treet i Oslo». Den enorme blodbøken i Hydroparken ved Solli plass er full av svingende og klatrende ungdommer. Lundetræ mener han har fått endel jobber på grunn av koblingen mellom navn og yrke.
Da jeg var ung stemte etternavnet mitt veldig godt med den jeg var.
Eirik Wilmann, seksjonstillitsvalgt ved Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo Politi
- Det hender at jeg nevner det selv, faktisk, for å starte en dialog, så jeg liker at folk synes det er morsomt.
Træ betyr ikke tre, men det er det ikke så mange i Oslo som tenker på. Et «træ» på vestlandet er det samme som «trø» på Østlandet, det betyr inngjerdet utmark til beite. Lundetræ var et trø til gården Lunde som Lundetræs bestefar kjøpte og tok navnet etter.
- Får du ofte høre at du har et aproposnavn?
- Ja, her på Østlandet er folk glade i å kommentere det. De synes det passer godt for en anleggsgartner å hete Lundetræ, og «lund» er jo også et naturord.
Lundetræs sønn med samme etternavn er arborist og trepleier og ble nettopp norgesmester i treklatring.
Smith = smed
I Norge har det vært vanlig å ta i bruk stedsnavn og gårdsnavn som etternavn. I kirkeboken hadde folk stort sett navn etter sin far.
Tradisjonen med navn og yrker kommer fra andre steder i Europa. Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at tyske Fleischer opprinnelig betyr slakter, Krüger betyr krovert, og Zimmermann snekker eller tømrer.
Både Schmidt og engelske Smith har sin opprinnelse i yrket smed. De vanlige amerikanske navnene Taylor, Miller og Cooper kommer henholdsvis fra yrkene skredder, møller og tønnemaker.
- Rundt 1400-tallet var tradisjonen i de fleste andre land i Europa at etternavnet var det samme som yrket. Ofte gikk også det samme yrket i arv i generasjoner, og da ble yrkestittelen vedvarende som etternavn for den slekten. Det var altså en tradisjon med navn og yrker en gang i tiden, men den går sakte i oppløsning, kan du si, sier Utne.
Her er flere som kombinerer navn og yrke:
Eirik Wilmann, seksjonstillitsvalgt ved Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo Politi
- Da jeg var ung stemte etternavnet mitt veldig godt med den jeg var. Jeg var hissig og energisk, tidvis hyperaktiv, hadde kort lunte og var enkel å tirre opp. Nå er jeg det stikk motsatte, og jeg har faktisk fått kommentarer på at det er et fryktelig upassende navn på en så rolig og grei type som meg. Det utartet aldri da jeg var yngre heller, jeg har aldri vært en type som sloss. Men det gikk an å få meg med på en krangel, ja.Jeg har aldri hørt snakk om navnet mitt på jobben, men det tror jeg er mye fordi kontakten jeg stort sett har med publikum er med pårørende. Navnet kommer fra Viggja ved Orkanger, men historisk sett tror jeg faktisk det stammer fra en svensk hærfører.
Ole Egge, eggprodusent
- Jeg er veldig glad i høneuttrykk, jeg samler på dem. «Det går den veien høna sparker», «hønemor», og lignende. Jeg oppfordrer folk til å sende til meg!Jeg får utrolig mange bemerkninger på navnet, men det synes jeg bare er morsomt. Til og med amerikanerne kommenterte det da jeg var på en bioteknologisk messe i San Francisco nå nettopp. I tillegg til vanlig eggproduksjon, lager jeg nemlig antistoffer til diagnostisk industri av eggeplommer. Min mors onkel var professor i fjørfe på Landbrukshøyskolen på Ås, og det var han som fikk foreldrene mine til å begynne med eggproduksjon på 60-tallet. I gamle dager hadde alle gårdene tyve høner hver, så min familie begynte tidlig med storproduksjon. Jeg har arvet både navnet og geskjeften, kan du si.
Anders Hamre, snekker
- Folk kommenterer både at jeg nesten heter snekker Andersen og at jeg faktisk heter snekker Hamre. Jeg blir også kalt gladsnekkeren, men det er fordi jeg er så blid. Jeg er utdannet tømrer og byggmester, men det var først da jeg begynte som teatersnekker på Kunsthøgskolen i Oslo noen nevnte at navnene mine var morsomme. Scenekunstbransjen i Oslo er liten, så jeg er blitt litt kjent der på grunn av navnet. Hammeren er et utdøende verktøy i dagens snekkerhverdag, nå går det mest i skrudrill og luftverktøy. På snekkerverkstedet på Kunsthøgskolen har jeg noen morsomme sitater på veggene som refererer til navnet mitt. Peer Gynt sier jo «Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres!». Og Nietzsche filosoferte med hammeren. Jeg hamrer hver dag, og da bruker jeg også tid på å tenke og gruble litt.
Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk Polarinstitutt.
- To danske brødre som het Winther ble landsforvist fra Danmark på 1700-tallet og sendt til Nord-Norge som straff. Straffen viste seg ikke å være streng i det hele tatt, og de koste seg sånn at de slo seg til ro her oppe. Jeg forstår at kommentarer om navn og yrke kommer, men jeg har hørt det noen ganger nå, så at jeg er lei er kanskje ikke så langt unna virkeligheten. Det er interessant å lese forskning på sammenhengen mellom navn og yrkesvalg. Fordi folk rundt en assosierer, vil man bli gjort oppmerksom på koblingen fra man er ung. Men mitt yrkesvalg er fullstendig preget av egne interesser i mine unge år.
Frode Falkenberg, ornitolog
- Jeg har alltid likt falker, selv før jeg ble fugleentusiast og ornitolog. Navnet mitt passet spesielt bra da jeg var yngre, da var falken «min» fugl. Navnet kommer fra da en svenske fra byen Falkenberg i Sverige begynte å jobbe i gruvene i Kongsberg. Det var flust av svensker der, og alle het Nilsson og Person, derfor døpte de om noen til navnet på stedet de kom fra, så det skulle bli enklere å holde oversikt. Koblingen mellom navnet og jobben min nevnes ofte når jeg skal ha foredrag, det er mange som synes det er besnærende. Jeg synes det er morsomt nok, folk må få forlyste seg over det de vil.
Kirsten Lønning, jobber med lønn hos Norad
- «Jaså, er det her lønningskontoret er», er det mange som sier. Det hender noen kommenterer at de kanskje kan få lønning hver dag, at det bare er å komme hit til meg! Det er bare morsomt, jeg tar ikke navnet mitt så høytidelig. Min aller første jobb, da jeg var 18 år, var som frøken Lønning på lønningskontoret til Kverneland fabrikk. Jeg har alltid havnet i jobber der jeg får noe ansvar for det med lønn. Det er bare blitt sånn, jeg har jo utdanning og interesse for tall, økonomi og regnskap. Lønning er opprinnelig et gårdsnavn fra Sola kommune og har så vidt jeg vet ingenting med penger å gjøre.
Reidun Stubbe, tidl. sjef for park og friområder i Friluftsetaten
- Da jeg gikk på landbruksskole hendte det ofte at lærerne snakket negativt om stubber og så sa unnskyld til meg! Stubben er restproduktet etter en trefelling, og den har ingen egenverdi i skogbruket. Stubben kan nemlig være et problem, fordi den er så stødig og ofte ganske rotfast. I parkvesenet fjernet vi av og til trær i alleer, da var den vanskeligste jobben å fjerne stubben. Man må frese den opp fordi røttene ofte har festet seg så dypt og bredt. Navnet ble tatt fra en husmannsplass i Trøndelag, et sted de ryddet og brakk stubber. Jeg hadde en far som jobbet i parkvesenet, jeg tror han har påvirket meg mer yrkesmessig enn navnet. Han var for så vidt både bussjåfør og flymekaniker før han jobbet i parkvesenet.
Oddveig Storstad, forskningsleder ved Norsk senter for bygdeforskning
- På barneskolen ble jeg ofte kalt både stor og sta, og det stemmer for så vidt, det. I Sverige er det nesten uten unntak fryktelig morsomt for folk at jeg driver med bygdeforskning, for på svensk er Storstad synonymt med by. Navnet kommer fra Sparbu i Nord-Trøndelag, der ligger det to gårder som heter Storstad. Oldefar kjøpt den ene gården og tok navnet. Når folk kommenterer navnet mitt ler jeg like godt hver gang, jeg er da høflig oppdratt. Det er enklest å le, da føler den som sier det seg lur, også. Jeg synes det er flott å ha et etternavn som få har, men jeg har aldri vært godvenner med fornavnet mitt, det er utrolig traust og tungt. Den eneste fordelen er at man ikke blir narkoman når man heter Oddveig, man blir noe med bygd. Det er enkel navnesosiologi.
Per Pethon, reptilekspert
- Jeg har vært borti noen pytonslanger i mitt liv! Jeg jobbet som førstekonservator ved det som da het Zoologisk museum, og har laget mange utstillinger med forskjellige utstoppede krypdyr og amfibier. Jeg holdt en levende pytonslange da jeg var på ferie i Thailand, den var såkalt tam. Og den var skrekkelig tung!Navnet mitt er opprinnelig et mellomnavn som ble gitt til eldste sønn i hver generasjon. Bestefaren min hadde planer om å ta det som etternavn, og da han døde i krigen gjorde jeg som han hadde tenkt. Jeg tror navnet kom hit med noen sjømenn fra Holland.
Hege Kopp, daglig leder i tidl. Max Kopp
- Jeg er fjerde generasjon Kopp. Folk stusser på navnet mitt hele tiden. Kopp er et veldig lett navn, men det er ingen som klarer å skrive det riktig hvis jeg ikke staver det. Det er et tysk etternavn, og det har ingen betydning på tysk. Min oldefar Max Kopp kom til Norge for å jobbe som porselensmaler, og startet Max Kopp Design i 1905. Selv om vi har forandret navn til Hobbykunst Norge, er det veldig viktig for meg å beholde etternavnet mitt fordi Kopp og porselensmaling har en direkte assosiasjon. Det blir endel tørre morsomheter, og jeg har hørt de fleste vitsene mange ganger før, men jeg blir ikke lei. Folk skjønner ofte selv midt i vitsen at de ikke er så originale.
- Den flotte blodbøken er mørkelilla på avstand, men dess nærmere stammen du kommer, dess grønnere er bladene, sier Vidar Lundetræ. Han er anleggsgartner og styremedlem i Treets venner (som forøvrig har tre hundre medlemmer).
