Herlighet, Oslo!

Vil du bo i en herlighetsby? Det vil i hvert fall Plan- og bygningsetaten. I byutviklingsbladet «Byplan Oslo» tegner de et fremtidsbilde av Oslo som nettopp «herlighetsbyen».

Utgangspunktet er befolkningseksplosjonen i Oslo fremover, og målet er å opprettholde de kvaliteter og verdier byen har i dag, samtidig som økt tetthet og ny byutvikling også kan tilføre kvaliteter – herlighetsverdier – til områder som i dag har få slike.

Indre by skal utvides

Enhetsleder Lars C. Bettum i Plan- og bygningsetaten kommer eventuelle uopplyste lesere til unnsetning:

- I indre by, fra Majorstuen til Grønland og opp til øverst på Grünerløkka, er det mye som skjer. Det er bolig, næring, arbeidsplasser og servicetilbud. Disse kvalitetene er veldig viktige, sier han.

Utenfor bykjernen er det mer slik at folk bor ett sted, arbeider et annet sted og handler et tredje sted. Herlighetsbyen handler dermed om å utvide tilbudene i indre by til å gjelde lenger ut.

Herlighet i Nydalen

Bettum nevner Nydalen, Vinderen og Røa som steder der man har prøvd eller prøver å lage blandede bymiljøer preget av "herlighetsverdier".

- Løren og Ensjø er også slike områder. Det handler om å bygge tett nok og etablere funksjoner for publikum i første etasje, små grønne eller grå byrom. Slik får man byrom som skaper liv i områdene, noe som er vanskelig å få til hvis man bygger mindre tett, sier Bettum.

- På hvilken måte er dette ny innsikt?

- I byplanlegging går ofte de samme tingene igjen. Disse verdiene kom nok delvis tilbake på 80-tallet, for eksempel på Skøyen og Aker Brygge. Men kanskje er det slik at vi må legge til rette for byliv i enda større grad, ettersom folk får mer fritid og penger, sier Bettum.

Byens viktigste «herlighetsverdi», ifølge etaten, er «det sosiale rom».

- Hvis vi tar Grønland, som går fra Botsparken til Oslo S, ser vi et mangfold av ulike aktiviteter, med gaten, flere torg, park. Summen av det blir et sosialt rom som man kan bruke fra tidlig om morgenen til to-tre om natten, sier Bettum.

Ikke bestemt seg for herlighet

Han medgir at begreper som «herlighetsby» nok kan fremstå som tåkete. Herlighetsbyen er en del av prosessen frem mot en ny kommuneplan for Oslo, som skal leveres neste år.

- Om folk vil bo i en «herlighetsby», vet jeg ikke. Hvilket navn vi ender opp med i kommuneplanen, vet jeg ikke ennå. Men jeg tror tett-by-kvalitetene er veldig viktige, sier Bettum.

Trikk og øl om hverandre

Han påpeker at tidligere tiders tenkning om å separere biltrafikk, byliv og kollektivtrafikk kanskje ikke lenger er så hensiktsmessig.

- Ta Frogner plass eller Carl Berner. Folk er ute om kveldene og drikker øl eller kaffe, til tross for at det er masse trafikk der. Vi ser at folk vil være der det er byliv, sier Bettum.

 

Kan Oslo bli en herlighetsby?

Lill Jamette Eid (21), Asker - Jeg kan i hvert fall ikke si at Oslo er så herlig i dag. Bare se på gatene, fylt opp med tiggere. Men om boligene blir billigere, kan Oslo bli litt herligere, i hvert fall.

 

Ahmed Reshad Baiz (34), Carl Berner - Bortsett fra dårlige veier og sykkelmuligheter, og at det alltid graves og bygges, vil jeg si at Oslo er ganske herlig i dag. Selv om alt i byen ikke er like bra. Men jeg bor på Carl Berner og er glad i stedet, det betyr mye for meg at det er enkelt å reise kollektivt derfra.

Ingrid Landmark (33), Ila - Det høres rett og slett urealistisk ut. Jeg skjønner ikke helt hva begrepet betyr. Kommunen kan heller ikke bestemme byliv, selv om de kan legge til rette for kafeer og slikt. Og det virker som det tar ganske mange år å få til et levende miljø, bare se på Fornebu. - Er Oslo herlig i dag? - Njæ. Ikke herlig, men helt grei.

Tom Werner Bækkedal (57), Ulven - Det høres veldig ambisiøst ut! I så fall trengs flere grønne lunger, barnevennlig utbygging, gode kollektivmuligheter og alt som skaper trivsel for mennesker. Samtidig tror jeg mange setter pris på naturen og Marka, vi må ikke glemme det perspektivet. Men på lengre sikt tror jeg det er mulig å få til en urban by også utenfor sentrum.