Mest delt
- Det er vanskelig å være etnisk norsk her
Oslo setter inn vakter mot rom-camping
Sølvguttene klare for et halsbrekkende stunt
-
Glenny Barchan (øverst t.v.), David Jacob Glickman, Sara Sonja Glickman, Anna Hurwitz, Gabriel Hurwitz, Rosa Ester Jelaawitz, Meyer Hurwitz, Josef Hurwitz (midten t.v), Fanny Jelaawitz, Isak Jelaawitz, Philip David Jelo, Carl Leopold Kirchner, Dora Marie Jelowitz, Herman Jelo, Ernst Sigmund Bernstein (nederst t.v.), Fanny Charlotte Scheer, Olga Golde Scheer, Solomon Pinkowitz, Lise Levin, Karl Levin og Moses Katz, samt Esther Schuchad og Max Oster (ikke på bildet) får minnesmerker i Oslos gater.
Holocaust i nabolaget
443 jøder fra Oslo ble drept av nazistene. Denne uken kommer minnesmerker for 23 av dem.
Karl og Lise Levin og nabofamilien Hurwitz på Fredensborg. 80 år gamle Olga Golde Scheer. Ekteparet Jelaawitz i Langes gate som drev forretning sammen med datteren Fanny. David Jelo, som omkom under en springmarsj kort tid etter at han kom til Auschwitz.
Alle bodde de i Oslo. Alle ble de arrestert høsten 1942 og deportert til nazistenes konsentrasjonsleir i Polen. Ingen av dem kom tilbake.
Vanlige Oslo-borgere
Men den tyske kunstneren Gunter Demnig sørger nå for at navnene deres blir innrisset i byens gater. I morgen og fredag legges 23 forgylte stener ned på seks av adressene der nazismens ofre i Oslo bodde.
– Dette var relativt gjennomsnittlige Oslo-borgere, hverken spesielt rike eller fattige, sier Bjarte Bruland, historiker ved Det jødiske museet i Oslo.
Han har innhentet informasjon om alle de deporterte norske jødene under andre verdenskrig. På hver minnesten står navn, fødselsår, arrestasjons- og dødsdato. Da Demnig var her i fjor, la han ned 19 stener i Calmeyers gate og én i Dalsbergstien.
– Hvordan velger dere ut hvem av ofrene som får minnesmerker?
– Det er delvis etter ønske fra slektninger, som også er med på å finansiere dette, og noen som vi ved museet har valgt ut, sier Bruland.
25000 stener
Demnig har de siste 17 årene reist rundt i store deler av Tyskland og resten av Europa med det såkalte «snublestenprosjektet». Tilsammen er det blitt vel 25000 stener. Tanken er at disse fungerer som en overraskende minnemarkering for tilfeldig passerende.
– Det er et viktig prosjekt fordi man får frem de individuelle skjebnene, folk som har levd, bodd og blitt arrestert midt blant alle andre, sier Bruland.
Minnemarkering fredag
Etter at foreløpig siste sten blir lagt på fredag, har 42 norske jøder fått minnesmerker.
– Det er kanskje litt utopisk å tro at vi kan få på plass slike stener for alle som døde. Det avhenger av blant annet Demnigs kapasitet, sier Bruland.
Totalt ble 772 av rundt 2000 norske jøder sendt i konsentrasjonsleir, hvorav 36 overlevde.
Fredag klokken 10 vil det være en kort, åpen minnemarkering foran Langes gate 11 i forbindelse med prosjektet.
