• Karina Verpe går så ofte hun kan til messe i St. Olav kirke, her på vei ut av kirken palmesøndag. - Jeg liker det internasjonale miljøet i menigheten og jeg synes at det er fantastisk at det alltid er fullt i kirken, det gir en helt annen opplevelse enn glisne benkeradene.

Høytid for sorg, håp og glede

Mens nordmenn flest har Kvikklunsj, appelsin og skismøring som påskeritualer, går troende katolikker inn i høytiden for å dele Jesu lidelse og oppstandelse.

Karina Verpe (27) har gått veien fra passivt medlemskap i Den norske kirke til aktivt, troende medlem i Den katolske kirke. Hun er en av de 120 nordmennene som årlig konverterer for å bli en del av verdens største kirke som omfatter nesten to milliarder medlemmer.

Hun var tilfeldigvis blant de tusener fremmøtte på Petersplassen i Roma som tok farvel med pave Benedikt den siste dagen i februar.

- Han var min første pave og jeg er sjeleglad for at jeg fikk oppleve det. Jeg ble veldig rørt, sier lærerstudenten som alltid bærer en liten mariamedaljong rundt halsen.

- Jeg gleder meg over pave Frans og tror han kommer til å bety fornyelse for kirken.

Styrke

Det er snart fire år siden hun sluttet seg til Den katolske kirken. Hun ble inspirert av kjæresten sin som allerede hadde startet denne prosessen og gikk regelmessig til messe.

- Jeg ville se hvor han alltid var på søndager og etter den første messen i St. Olav kirke var jeg ikke i tvil om at også jeg hørte hjemme i denne kirken. Jeg ble overrasket fordi jeg hadde gått til søndagsmessen uten forventninger, men jeg følte umiddelbart at jeg hadde fått et kall av kirken.

Og dermed ble troen og sakramentene, særlig ekteskapet, en viktig rettesnor for hvordan hun ønsker å leve livet sitt. Hele konverteringsprosessen tar et år, med kurs og selvstudier før folk vanligvis kjenner seg rede til å bli opptatt i Den katolske kirkens fellesskap. Dåp og konfirmasjon er en del av denne prosessen.

- Troen har gitt meg en ny styrke, sier Karina. En annen viktig endring er at hun ikke lenger kan tenke seg å reise bort i påskehøytiden.

- For meg er det blitt mye viktigere å være i nærheten av en kirke slik at jeg kan delta i så mange messer som under denne viktige høytiden. Langfredag kjenner jeg Jesu lidelse som en klump i magen, det løsner ikke før oppstandelsesmessen natt til 1. påskedag. Da kjenner jeg meg glad og lettet.

Økning

Det er ikke de tradisjonelle, norske konvertittene som har stått for den voldsomme økningen av medlemmer i Den katolske kirken i Norge. I1977, da teologistudent Bernt Eidsvig hadde et år igjen av sine prestestudier ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, var det 12 000 registrerte katolikker i Norge. Året etter var han selv blant konvertittene og dro ut av landet for nye studier og arbeidsoppgaver. Da han kom tilbake som biskop nesten 30 år senere i 2005, hadde antallet katolikker økt til 44 000, i dag teller Den katolske kirken 120 000 medlemmer. Oslo alene har 34 000 registrerte medlemmer.

- Vi regner med at antallet i Oslo kan fordobles, sier biskop Bernt Eidsvig, som fortiden er den eneste norske biskop som har avlagt sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Oslo, de andre 12 biskopene tilhører tradisjonen fra Menighetsfakultetet.

Groruddalen menighet

De som kommer i siste liten til en messe i menighetskirkene i Oslo må alltid regne med ståplass. Palmesøndag var det trangt om plassen på den norske messen klokken 11, men det er like trangt når messene forrettes på polsk, vietnamesisk, litauisk, spansk, fransk og engelsk. En gang i måned er det messe på ukrainsk. Biskopen ser frem til at St. Hallvard menighet med 23 000 medlemmer nå skal deles i to slik at ni tusen katolikker skal bli den nye Groruddalen menighet og leie Bredtvet kirke av Oslo bispedømme.

- Det blir et nytt og viktig tilskudd for Den katolske kirken i Oslo. Med den vanskelig økonomiske situasjonen for mennesker i Sør-Europa er det grunn til å tro at mange vil fortsette å søke arbeid i Norge. Pågangen har lenge vært stor i tillegg til den jevne arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa., sier Eidsvig.

Forventning

Hvert år går biskop Eidsvig inn i påskehøytiden med en stor forventning.

- Katolikker har en opplevelse av å gå sammen med Kristus til korset og vi feirer at livet er sterkere enn døden. Ved å gjenta denne opplevelsen får vi større innsikt i troen. Liturgien blir tydeligere og sakramentene blir enda viktigere holdepunkt i livet.

Sammenlignet med Den norske kirke med 75 prosent oppslutning på landsbasis er flokken den katolske biskopen skal gjete liten. Men antallet medlemmer i Den norske kirke har sunket til 60 prosent i Oslo og enkelte bydeler er det bare registrert 30 prosent oppslutning om den tradisjonelle, lutherske kirken. Det kirkelige landskapet i de norske storbyene er i endring.

- For nordmenn flest virker det som om Den katolske kirken er marginal og mange forbinder oss kun med overskrifter om overgrep, abortmotstand og motstand mot gjengifte i kirken. Troen er det viktigste for Den katolske kirken og den skifter ikke mening selv om et nasjonalt parlamentarisk flertall gjør det.

Eidsvig ser også frem til at pave Frans skal begynne sin gjerning.

- Hans betoning av bistå de fattige og motstand mot politisk vilkårlighet er gode signaler og burde stå på agendaen ethvert samfunnsbevisst menneske.

Nå går biskop Bernt Eidsvig og hans flokk av troende inn i pasjonstiden for å delta i nattverd, sørge og glede seg over oppstandelsen og livets seier. Gjennom prosesjoner og seremonier blir troen mer fysisk, mer levende og inderlig.

Les også

Siste fra Nyheter

Sakramentene

Nådemidlene, altså hjelpemidler for å oppnå frelse. Forståelsen av sakramentene og hvor mange som praktiseres varier i de ulike, kristne trossamfunnene. Den katolske kirke anerkjenner syv:

Dåp, seremonien som markerer innlemmelsen i Kirken.

Nattverd, springer ut fra Jesu Kristi siste måltid sammen apostlene, også kalt kommunion. I ritualet forvandles brød og vin til Kristi legeme og blod gjennom prestens bønn.

Konfirmasjon, det latinske ordet betyr styrke, bekrefte og er en fullendelse av dåpen.

Ektevielse, i den kirkelige vigselsseremonien lover paret å elske og ære hverandre og ta i mot barna gud skjenker dem.

Ordinasjon, innvielse av en prest eller biskop, i den latinske delen av kirken ordinerer bare ugifte menn..

Skriftemål, bekjennelse av synder for en prest eller biskop (skriftefar), fire ganger i året er vanlig praksis. Minstekravet er en gang i året.

Sykesalving, tradisjonelt kalt den siste olje som blir gitt ved livstruende situasjoner eller på dødsleiet.

Den katolske kirke i Norge

Etablert i det 10. århundre. Helgenkåringen av Olav den hellige befestet kirkens posisjon og kristendommen ble etter hvert den eneste anerkjent tro.

Ble forbudt etter reformasjonen i 1537. Kirkens eiendommer og bygninger konfiskert av kongemakten som ble den lutherske kirkens overhode. Presteskapet ble landsforvist.

Den første katolske menigheten etablerte seg på nytt i Kristiania i 1843. Munke- og nonneordener ble tillatt i 1897. Først i 1956 tillot lovverket at jesuitter adgang til Norge.

Oslo katolske bispedømme dekker hele Sør-Norge, Trondheim stift dekker Midt-Norge og Tromsø stift Nord-Norge.

På landsbasis er det 122 00 registrerte katolikker.

Oslo har hatt to menigheter med 34 000 medlemmer fordelt på St. Olav og St. Hallvard, Groruddalen menighet er under opprettelse.

Flere bilder

Karina Verpe følte seg hjemme i den katolske kirken og valgte å konvertere. FOTO: Morten Uglum

I dag må du få med deg...

se alle

Sist anmeldt

  • Tuk Tuk Thai

    123456

    Nykommeren Tuk tuk havner ikke først i køen, men navigerer trygt blant byens thairestauranter.

Se flere anmeldelser