Mest delt
- Det er vanskelig å være etnisk norsk her
«Når man setter seg på T-banen fra Majorstuen til Grorud, synker boligprisene med 150.000 kroner for hvert minutt»
Slår opp nye romleirer ved Sognsvann
-
David Kristian Hektner (19) blar i en bok med bilder av ugress for å finne ut hva de har fått på sine jordlapper, og hva de må sprøyte med for å få det vekk. "Gryn gir gryn" er mottoet til laget med ferske agronomer fra Natur videregående skole på Furuset i Oslo som deltar i NM i havredyrking. Fra venstre: Lars Peder Jahr, Silje Grande, Kjersti Bogstad og Hektner.FOTO: Anette Karlsen
Hvem blir stinn av gryn?
Fire ferske agronomer fra Natur videregående skole på Furuset kjemper en kamp mot erfarne bønder og kornprodusenter. Hvem kan dyrke frem den beste havren?
- Konkurrerer du mot din egen far?
- Det går fint, det, så lenge jeg vinner, ler Kjersti Bogstad (19).
- Det går vel kanskje best for deg hvis du ikke vinner, påpeker Lars Peder Jahr (19) med et smil.
Bondespirer
De nyutdannede agronomene Bogstad, Jahr, Silje Grande (19) og David Kristian Hektner (18) fra Natur videregående skole på Furuset i Oslo utgjør det yngste laget som deltar i det aller første Åpent Norsk Havremesterskap på Nes i Akershus.
Ni lag har meldt seg på, alt fra erfarne kornprodusenter og bønder til de ferske agronomene. Rektor sponset påmeldingsavgiften, men hva motiverte avgangselevene til å utvide sitt siste skoleår over sommeren?
- Vi kan jo vinne penger, innrømmer Bogstad.
- Men først og fremst ville vi være med fordi det er lærerikt, siden vi vil drive med landbruk alle fire.
Havrens kår
Trøblete vekstvilkår er bakgrunnen for konkurransen, som arrangeres av Norsk Havreforening.
- De siste årene har havreavlingene i Norge vært rammet av våte sommere, soppangrep og reduserte priser, sier Karstein Brøndbo i Norsk Havreforening, som gleder seg til å se agronomer in spe i konkurranse med erfarne fagfolk.
- Det er tid for å gi den gode havren den prisen den fortjener, sier Brøndbo, som håper å spre både kunnskap om og interesse for havren og dens dyrkingsvilkår i Norge.
- Det hadde riktignok vært enda morsommere om vi måtte gjøre grovarbeidet selv, sier deltager Jahr.
For å få like vilkår i mesterskapet blir selve arbeidet på åkerlappene utført av Romerike Landbruksrådgiving. Lagene velger havresort, tar stilling til gjødsling og sprøyting og varsler fra om hva slags arbeid de vil ha utført.
Førstepremien er på maksimalt 60 000 kroner, og regnes ut ved å trekke dyrkingskostnadene fra avlingens samlede verdi. Laget som avler frem havren med best kvalitet får den omdannet til havregryn, den best betalte mathavren.
Bondespirer
De fire ungdommene navigerer etter solen for å finne lagets tre tildelte jordlapper. For et utrent øye ser feltene relativt like ut, rad på rad med grønne tuster som blafrer i sommerbrisen.
- Nå ser vi at det har busket seg bra. Etter kornet har vært under skyting, så begynner det å buske seg, det vil si at det kommer flere skudd ut av samme frøet, forklarer David Kristian Hektner (18).
Det er tydelig at dette ikke er et mesterskap for hvem som helst. Avgangselevene sier de bruker kunnskapen de har lært på skolen, og sådd som om det var en vanlig åker med stor risiko for tap.
- Konkurransen er til for å vinnes, og økonomi er et avgjørende element, slik det er i hverdagen som bonde, sier Jahr.
- Får vi like mye havre som et annet lag, vinner vi hvis vi har brukt mindre penger på å få det til.
Tøff fremtid
Tall fra SSB viser at i enkelte perioder de siste ti årene har det i Norge blitt lagt ned så mye som syv gårdsbruk hver eneste dag. Tre av de fire lagmedlemmene på Furuset-laget har odelsrett, og alle fire vil drive egen gård. De er klare over at de går en tøff fremtid i møte.
- Det er ikke så mange andre familier som må ta med alle ungene sine på jobb for å få det til å gå rundt, ler Jahr, som selv har hjulpet til på farens gård i mange år.
- Man blir ikke bonde for å tjene penger, man blir det fordi man elsker å drive med det, sier Hektner.
- Men selv om det er moro, så kan man ikke gjøre det på dugnad, påpeker Jahr.
- Man skal ikke måtte betale for å produsere mat.
Les også
På Osloby akkurat nå
Jeg er havren
I Norge brukes havre i første rekke til fôr. En liten del av avlingen brukes til mat som mel og gryn.
Havrekornet har høyt innhold av cellulose og flerumettet fett.
Opptrådte førs t som ugress i bygg og hvete. I Norge først omtalt fra vikingtiden.
De viktigste dyrkingsområdene er Nord-Amerika, Nord-Europa og Russland.
En EU-forskrift godkjente i juni 2012 at en porsjon havregrøt om dagen kan markedsføres som sunt for hjertet.
Bønder i byen
I Oslo er det 28 gårder som har en eller annen form for gårdsdrift.
17 av dem driver med dyr, som storfe, hest, sau, gris, geit, høns.
Kun 11 gårder dyrker havre, og alle er i Maridalen eller Sørkedalen.
