Hver fjerde bil må bort innen 2030

Dyrere P-plasser, dyrere bomring og flere rene kollektivgater.

Politikerne kan bli tvunget til å hente frem pisken og svinge den hardt over bilryggene de neste 20 årene. Dagens planer styrer mot kork, kaos og miljøbom i 2030, ifølge en ny rapport.

Listen med planlagte vei, sykkel og kollektivtiltak som er meislet ut av lokalpolitikere i transportplanen Oslopakke 3, innfrir ikke nasjonale klimakrav.

Må stagge bilene

- Jeg tror ikke politikerne helt har tatt inn over seg hva de må gjøre for å nå målene, sier Bård Norheim i Urbanet Analyse, som har ledet arbeidet med rapporten gjort på oppdrag for Miljøverndepartementet.

"Målene" han sikter til er Stortingets såkalte klimaforlik, som stiller krav om at all persontransportvekst skal "tas" kollektivt. Men befolkningsveksten vil nødvendigvis også føre til økt bilbruk. Dette må stagges, skal klimaforliket innfris og fremkommeligheten bli bedre.

Hver fjerde tur må kuttes

Norheim & co. har regnet seg frem til at biltrafikken må reduseres med 25 prosent i 2030, på toppen av det som fra før er planlagt. Hver fjerde bil som skal rulle ut på veien om 20 år må altså bort.

- Det er svært ambisiøst, men våre analyser viser at det er mulig. Men det vil kreve stort politisk mot og enighet, sier Norheim. Hans oppskrift er slik:

• Alle nye boliger må bygges innenfor eksisterende boligområder, nær kollektivtransport.
• Alle nye arbeidsplasser lokaliseres sentralt, nær kollektivknutepunkter.
• Ingen nye P-plasser i sentrum.
• Kraftig økning i antall avganger i kollektivtransporten (skal trafikkveksten "tas kollektivt", må antall reiser øke med 150 prosent).

Dyrere bomring

Men dette vil bare monne et stykke på vei, ifølge rapporten. For at kollektivtransporten skal være et reelt alternativ, må buss og trikk fortere frem. Aftenposten har tidligere vist at fremkommeligheten for buss og trikk er elendig i Oslo sentrum.   På visse strekninger er det raskere å gå.

Ifølge Norheim må farten opp med 20 prosent. Mulige tiltak er flere rene kollektivgater, at mindre busslinjer må kuttes og tunge linjer prioriteres. Færre holdeplasser kan også bli aktuelt.

Og ikke minst, det må bli dyrere å kjøre bil gjennom høyere bompriser og/eller P-avgifter. Minst 20 prosent her også.

- Først da vil bilbruken kunne stabiliseres på dagens nivå, sier Norheim.

Hans forslag er ikke bare en politisk nøtt. Færre biler på veiene, vil også bety mindre bompenger inn i kassen til utbygging av vei og bane. Samtidig vil opplegget kreve betydelige investeringer i kollektivtrafikken, som det i dag ikke er dekning for. Oslopakke 3, som har en prislapp på nesten 75 milliarder kroner, er med andre ord på langt nær nok.

- Er dette overhodet realistisk å få til – bør heller klimakravene jenkes?

- Nei, dette er et nødvendig mål. Ikke bare for klimaet, men for at byene ikke skal kveles av økende køer, sier Norheim.

- Slutt med Ole Brum-tankegangen

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener store veiprosjekt som ny E18 nå må vrakes. 

- Det er mange bra kollektivprosjekter på gang, men rapporten viser at vi trenger flere bilrestriksjoner: Vi må få færre parkeringsplasser, si nei til store veiprosjekter og gjøre om ett av feltene på dagens E18 til kollektivfelt, sier Haltbrekken. Han mener Oslopakke 3-midler satt av til vei nå bør vris mot jernbane og forsering ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum.

- Vi må slutte med Ole Brumm-tankegangen. Politikerne må legge vekk kjepphestene og tørre å ta valg for renere luft, sier Haltbrekken.

Men miljø- og samferdselsbyråd Ola Elvestuen (V) er langt fra sikker på om drastiske endringer må til. Han viser til at biltrafikken i Oslo har gått nedover de siste årene, mens passasjerveksten på buss og bane har gått motsatt vei.

- Vi har faktisk klart å ta trafikkveksten kollektivt. Oslopakke 3 er en god miljøpakke, og ser ingen grunn til å endre på den, sier Elvestuen, som understreker at pakken bare representerer en del av Oslos satsing på kollektivtrafikk.