• Aften møtte denne uken disse foreldrene som alle mener de har mistet omsorgsretten fordi barnevernet ikke forstår deres kultur. Vasanthakumaran Nadarayah (f.v.), Chithrathevi Magathmajothy, Magathmajothy Selladurai og Guy Martin Abaza er her i prat med bystyrepolitiker Elvis Chi Nwosu (Ap).

    FOTO: Torunn Brånå

Innvandrere har flest barnevernsbarn

Oslos innvandrerfamilier er sterkt overrepresentert hos barnevernet. Bruk av fysisk straff i oppdragelsen er en av årsakene til dette, sier flere eksperter.

Tidligere denne uken sultestreiket fire tamilske foreldre i Domkirken som en protest mot at barnevernet har tatt fra dem omsorgsretten.

Foreldrene mener barnevernet ikke forstår deres kultur og deres måte å oppdra barna på. Flere andre foreldre med innvandrerbakgrunn sluttet seg til protesten uten å få slippe inn i kirken.

Tall som Aften har hentet inn, viser også at innvandrere er sterkt overrepresentert hos barnevernet. 54 prosent av alle barnevernsbarna i Oslo hadde innvandrerbakgrunn i 2011. Til sammenligning er andelen av barn mellom 0 og 16 år med innvandrerbakgrunn 31 prosent.

Tallene viser også at andelen har økt de siste årene (se grafikk).

Slår barna

En rekke barnevernsledere og eksperter som Aften har snakket med, trekker frem nettopp kulturelle forskjeller i barneoppdragelsen som en viktig årsak at det er slik.

Og det er særlig en forskjell som går igjen blant ekspertene: I svært mange land utenfor Skandinavia er det vanlig å slå barna.

- Hvis vi ser på den norske oppdragelsen, skal vi ikke så langt tilbake i tid før fysisk avstraffelse var normalt. Norge har siden den gang gått gjennom en utvikling der vi i større og større grad har fokusert på at barn ikke skal behandles som annenrangs borgere eller objekter, men heller som selvstendige subjekter. Mange land har ikke vært gjennom den samme prosessen, og fysisk straff er derfor en vanlig oppdragelsesmetode, sier førsteamanuensis Marit Skivenes, som har forsket på temaet ved Universitetet i Bergen.

Et eksplisitt forbud mot å slå barn ble innført i Norge i 1987.

- Vi vet at det er ulike syn på bruk av fysisk makt i barneoppdragelsen i forskjellige kulturer. Alle former for fysisk og psykisk vold mot barn er forbudt, og det samme regelverket gjelder for alle barn som bor i Norge. Vi kan ikke ha et rettssystem der vi opererer med doble standarder, sier jurist og ekspert på barnerett, Elisabeth Gording Stang, som jobber ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Unorsk oppdragelse

Samtidig føler mange innvandrerfamilier at det også er helt andre ting enn fysisk vold som gjør at barnevernet griper inn.

Tamilske Magathmajothy Selladurai har opplevd å miste omsorgsretten for sine tre barn. Han mener at det er barnevernets mangel på forståelse for deres tradisjoner og kultur som er årsaken til dette.

Somaliere er blant minoritetsgruppene som er overrepresentert hos barnevernet, ifølge Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet. Hassan Ali Omar og Maima Abdiraman fra det somaliske miljøet i Oslo møtte i fjor daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) for å overrekke et skriv om problemet.

Somaliere er blant minoritetsgruppene som er overrepresentert hos barnevernet, ifølge Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet. Hassan Ali Omar og Maima Abdiraman fra det somaliske miljøet i Oslo møtte i fjor daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) for å overrekke et skriv om problemet.

FOTO: Roald, Berit

- Barnevernet mener blant annet at det er galt at vi sover på matter i stedet for seng, noe som en del av vår tradisjon, sa han da Aften traff ham utenfor Domkirken denne uken.

Lignende saker har også vært oppe i pressen tidligere. Både indisk og norsk presse har fortalt om et indisk foreldrepar i Norge som ble fratatt omsorgsretten blant annet fordi de spiste med hendene, sov i samme seng som barna og hadde lite leker hjemme. Saken endte i retten, og den indiske ambassaden i Oslo involverte seg.

Også den russiske ambassaden følger minoritetsmiljøets konflikt med barnevernet. Da bystyret arrangerte en høring om temaet forrige måned, ga de beskjed om at de ville være med fordi det er et problem de "dessverre kjenner ganske mye til".

Krever bedre kompetanse

Bystyrepolitiker Elvis Chi Nwosu (Ap) har i lang tid kjempet for innvandrerforeldre som føler seg dårlig behandlet av barnevernet.

Han mener at barnevernet mangler den nødvendige kompetansen for å jobbe med fremmedkulturelle familier, og forteller at store deler av minoritetsmiljøene i Oslo fullstendig mangler tillit til systemet.

- Se for deg at staten kommer og tar barna dine fra deg og plasserer dem hos en somalisk familie med helt annen språkbakgrunn enn det du har. Du får ikke treffe barna, kanskje bare fire ganger året, og neste gang du treffer dem, snakker de ikke norsk lenger. Det er det som er kjernen i denne saken, sier Nwosu.

- Barnevernet svikter minoritetsbefolkningen, sier han.

Fattigdom viktig årsak

Forsker Marit Skivenes peker imidlertid på en annen viktig årsak til at innvandrerfamiliene er overrepresentert hos barnevernet: Innvandrere er også sterkt overrepresentert blant den fattige befolkningen i Oslo, og det finnes en kobling mellom dårlig økonomi og barnevern.

- Vi vet jo at fattigdom er en stressfaktor for familier. Barnevernsfamilier generelt har dårligere økonomi, sier hun.

Barnevernet: – Vi må bli bedre

Barnevernsdirektør Mari Trommald innrømmer at barnevernet i dag ikke har god nok kunnskap om minoritetsmiljøene og deres former for barneoppdragelse.

- Det er gjort mye for å bli bedre på dette, men vi ser likevel at vi ikke er gode nok, sier Trommald, direktør i Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet (Bufdir).

Hun sier at de nå vil tenke nytt og forsøke å møte innvandrerfamiliene der de er for å informere om barnevern og norsk lov.

- Vi må også være forberedt på å bli bedre på kulturkompetanse og bli bedre på å forstå familier som har en annen bakgrunn. De som jobber i barnevernet må være kultursensitive slik at de klarer å tolke hva i barneoppdragelsen som er en del av familiens kultur og hva som bryter kravene om omsorgsevne i barnevernsloven, sier Trommald.

Les også

Siste fra Nyheter

Dette er saken

54 prosent av alle barnevernstiltak i Oslo var i 2011 i familier med innvandrerbakgrunn

Til sammenligning har 31 prosent av alle barn i byen mellom 0 og 16 år innvandrerbakgrunn.

Flere eksperter trekker frem at unorsk oppdragelse – og da særlig bruk av vold – som en av årsakene til at innvandrere er overrepresentert.

Mange i minoritetsmiljøene mener at barnevernet mangler forståelse for deres måte å oppdra barn på og krever endring.

Tirsdag denne uken avsluttet fire tamilske foreldre en ni dager lang sultestreik i Domkirken som en protest mot at de har mistet omsorgsretten.

Flere bilder

Grafikken viser antall barnevernstiltak i Oslo. Tiltakene kan bestå av alt fra å ta fra foreldrene omsorgsretten til rådgivning og hjelp i familien.

Grafikken viser antall barnevernstiltak i Oslo. Tiltakene kan bestå av alt fra å ta fra foreldrene omsorgsretten til rådgivning og hjelp i familien.

I dag må du få med deg...

se alle

Sist anmeldt

Se flere anmeldelser

Shopping