• Trolig ante Henrik Ibsen fred og ingen fare der han spankulerte på Karl Johan. Men han var en av snikfotograf Carl M. Størmers favorittobjekter. Se flere bilder nedover i saken, eller ved å trykke til høyre her i bildekarusellen.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • Størmer brukte et kamera tilsvarende dette spionkameraet. Med den runde glassplaten kunne det tas seks bilder om gangen. Så måtte platen byttes.

    FOTO: Norsk Teknisk Museum

  • Slik så han ut i sine snikfotografiske år. Selvportrettet er et av totalt 500 bilder Størmer tok.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • Størmer skal ha blitt fersket kun én gang. Mannen på 200-lappen, professor Kristian Birkeland, gjennomskuet snikfotograferingen...

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • ...noe Birkeland ikke satte spesielt...

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • ...stor pris på.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • Christian Frederik Gotfried Friele,
    Morgenbladets sjefredaktør fra 1865 til 1893.
    Ca. 1895
    Karl Johans gt. 47 Universitetet

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • I Størmers katalog finnes en rekke bilder av fjonge frøkner. Her Ada Clauson (t.h.) og Ada Lund. Førstnevnte ble senere hans kone.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • «Ivar Aasen knep jeg også en gang. Han var gammel og skrøpelig, så han støttet sig til treet. Jeg husker tydelig at han også hadde en dråpe under nesen», sa Størmer om disse bildene til tidsskriftet St.Hallvard 20.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

  • Størmer var også ute og knipset under Fridtjof Nansens inntog etter «Fram»-ferden. Her ble matematiker Sophus Lie foreviget.

    FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

Historiske Osloby:

«Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

Generasjon Instagram – gå hjem og blogg! Dere når uansett ikke opp til anklene til frekke, freidig og kreative Carl M. Størmer – Oslos første snikfotograf.

«Jeg var ung student på 19 år den gang og hadde fått fatt i et morsomt detektivkamera».

Slik innleder Carl M. Størmer beskrivelsen av sitt virke i tidsskriftet St. Hallvard i 1942.

Slik så han ut i sine snikfotografiske år. Selvportrettet er et av totalt 500 bilder Størmer tok.

FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

Størmer, mest kjent som matematiker og nordlysforsker, gjorde seg nemlig også bemerket innenfor et helt annet og mindre påaktet felt, langt unna solfysikk og intrikate ligninger.

Pionér

Lenge før de profesjonelle paparazziene begynte å gjøre livet frustrerende surt for kjendiser kloden over, var Størmer en pionér innen den heller tvilsomme geskjeften snikfotografering.

På begynnelsen og midten av 1890-tallet spaserte han rundt i Oslo – ofte langs Karl Johan – med skjult kamera og tok bilder av kjente kvinner og menn.

Aften trykker her de unike bildene etter tillatelse fra rettighetshaver Norsk Folkemuseum.

Henrik Ibsen («et utmerket objekt»), Ivar Aasen («han var gammel og skrøpelig»), en rekke professorer («yndede objekter») og andre prominente personer var blant dem unge Størmer kamerafanget. Foruten en hel del fjonge sosietetsfrøkner. Etter all sannsynlighet gjorde han det med et solid smil om munnen.

Størmer var også ute og knipset under Fridtjof Nansens inntog etter «Fram»-ferden. Her ble matematiker Sophus Lie foreviget.

FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

- Det hele var nok ganske uhørt. Fotografering på den tiden var noe som foregikk på drivhusaktige atelierer med lange lukkertider. Øyeblikksbildet var nytt, og snikfotografering hadde man ikke noe forhold til, sier forskningsbibliotekar Harald Østgaard Lund ved Nasjonalbiblioteket. Sammen med Jonas Ekeberg ga han i 2008 ut mursteinen 80 millioner bilder, der blant annet Størmers virke er viet plass.

Plate under vesten

Størmers detektivkamera var nokså snedig. Dette var før fotofilmens tid, noe som gjorde øyeblikksfotografering nokså tungrodd. Ikke desto mindre åpnet det for kreative innfall. I St. Hallvard beskriver Størmer sin metode:

Størmer brukte et kamera tilsvarende dette spionkameraet. Med den runde glassplaten kunne det tas seks bilder om gangen. Så måtte platen byttes.

FOTO: Norsk Teknisk Museum

«Det var en rund flat blikkdåse skjult under vesten med et objektiv som stakk ut gjennom et knapphull. Under klærne hadde jeg en snor ned til et hull i bukselommen, og når jeg trakk i snoren ble bildet tatt.»

Han fortsetter:

«Jeg slentret da nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av. 6 bilder ad gangen og så hjem og bytte plate.» Størmer bodde rett i nærheten og tok totalt 500 bilder av de uvitende motivene.

Tatt på fersken

Men hvorfor? I filmskaper Evald Otterstads dokumentarfilm Carl Størmer og hans detektivkamera fra 2009 foreslås:

Størmer skal ha blitt fersket kun én gang. Mannen på 200-lappen, professor Kristian Birkeland, gjennomskuet snikfotograferingen...

FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

En blanding av en selvtilfredshet av å få voksne og etablerte folk til å hilse på en ung student, noe «narraktig», og at det rett og slett «gikk sport i det». Bare én eneste gang ble han, ifølge filmen, tatt på fersken.

Det var professor Kristian Birkeland som gjennomskuet Størmer, og i en serie på tre bilder kan man ane Birkelands vrede over snikfotograferingen.

Unikt

Harald Østgaard Lund ved Nasjonalbiblioteket mener knapphullsfotografiene gir et unikt innblikk i det sosiale livet i Christiania på slutten av 1800-tallet. Bildene står i skarp kontrast til de oppstilte fotografiene av mennesker med alvorlig ansiktsuttrykk vi er vant til fra den tiden, før amatørfotografiets gjennombrudd.

«Ivar Aasen knep jeg også en gang. Han var gammel og skrøpelig, så han støttet sig til treet. Jeg husker tydelig at han også hadde en dråpe under nesen», sa Størmer om disse bildene til tidsskriftet St.Hallvard 20.

FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum

I en artikkel i boken 80 millioner bilder oppsummeres det helt særegne billedmaterialet slik:

«Folk opptrer som skuespillere i gatens sosiale teater. Også husfasadene som kulisse levendegjøres her for første gang i norsk fotohistorie».

Kilder: 80 millioner bilder – Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005, Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund (red.), Forlaget Press 2008; Tidsskriftet St. Hallvard 20 (Oslo 1942), www.aminda.no, www.oslomuseum.no, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum.


 

Osloby.no har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier. Denne gangen inneholder bildeserien bilder fra Carl Fredrik Mülertz Størmer som vi har fått tilgang til gjennom Norsk Folkemuseum.

Se de gamle fotografiene i bildekarusellen over.

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!


Flere gallerier fra Historiske Osloby:

Les også

Da lysreklamen kunne være gigantisk

Sjekk de historiske bildene av et Oslo kledd i neon.

 

Les også

Tre barn av romfolket kjemmer håret til ære for fotografen på Gassverktomten i 1968.

Romfolket i gamle Oslo

Romfolk i Oslo er ikke noe nytt. Sjekk disse historiske bildene.

 

Les også

60-tallets moteløver

Dette var topp moderne.

 

Les også

Bogstadveiens forvandling

Sjekk de historiske bildene av det som var en av Oslos beste handlegater.

 

Les også

I 1973 kostet det 10 kroner å snike i kollektivtrafiikken. Omregnet til dagens verdi er det ca. 60 kroner. Trikken kan bli dyr men foreløpig har ikke Oslo Sporveier iverksatt en omfattende billettkontroll i selskapets busser og trikker skrev Aftenposten da nyheten ble kjent.

- Unnskyld har De kjøpt billett?

Mang en sniker er blitt skamfullt avslørt siden den første hestesporvognen fraktet folk i Christianias gater i 1875. Her kan du se bilder av billettkontrollene opp gjennom tidene.

 

Les også

Sentershopping i 1902

Kjøpesentre i Oslo er ikke noe nytt. Slik foregikk senterhandelen i gamle dager. Se de historiske bildene!

 

Les også

Her kommer polvarene til toget i 1935

Oslo Sentralstasjon har opplevd voldsomme endringer gjennnom årenes løp. Se de historiske bildene!

 

Les også

Var alle sprekere før?

Lørdag er det Oslo Maraton. Vi har funnet friskuser fra gamle dager. Se bildene!

 

Les også

Oslofrokosten var et fast innslag i skoledagen fra 1932 til 1963. Da skulle varme supper og vellinger erstattes med brødmat og melk. Disse skolejentene koser seg med brødskiver på 1950-tallet.

- Ihjelkokt og næringsfattig

Slik var skolematen i gamle dager.

 

Les også

Matauk og moro

Se de historiske bildene fra innhøsting i Oslo fra 1869 til 1980.

 

Les også

To venninner utveksler fyr på sigarettene. Bildet er tatt rundt 1900.

Bildeserie: Byen i røyken

Røyking er ute, men for 100 år siden hadde Oslo 18 tobakksfabrikker. Det syntes godt.

 

Les også

Her er klassen klar for første skoledag i 1893

Se de historiske bildene fra første skoledag i Oslo.

 

Les også

Grønland i svart-hvitt

Se de unike bildene av et helt annet Grønland enn det vi kjenner i dag.

 

Les også

En i overkant ryddig kneipescene gjenskapt i fotografens atelier, 1886. For omtrent hundre år siden lå de fleste av Oslos ølkneiper på østkanten. I motsetning til delikate uteserveringer med fjonge servitriser som bredte om seg på 50- og 60-tallet, var kneipene små og skitne, med noen få stoler og bord. Gamle gubber sto for skjenking av øl. Stanken av snadderøyk og lukten fra medbrakt sild og saltpølse lå tett over den brokete forsamlingen. Det finnes dessverre få bilder av kneipene rundt år 1900, fordi fotografier av slike serveringssteder hovedsakelig ble tatt for å vise interiøret.

Oslo sett med historiske ølbriller

Her gikk det unna i 1886. Se de historiske bildene.

 

Les også

Parkliv med historisk sus

Her nytes sola i Frognerparken i 1914. Se de historiske bildene av Oslos parkliv.

 

Les også

Badeløver anno 1919

Slik var Oslos yrende strandliv for 90 år siden. Se bildegalleriet.

 

Les også

Utepils anno 1925-1965

Et dypdykk i opptil 90 år gamle fotografier viser idyllen ved Oslo mange uterestauranter.

 

Les også

Her er Oslos tapte kinoperler

I år legger Eldorado inn årene etter mer enn 100 års kinodrift. Flere titall oslokinoer har forsvunnet i mellomtiden.

 

 

Les også

Siste fra Nyheter

Detektivkameraet

22. september 1885 viste R.D. Gray frem den første modellen av kameraet som skulle bli det best kjente skjulte kamera.

Kameraet var skiveformet og montert bak et stivt, falskt skjortebryst. Objektivet var kamuflert som en skjorteknapp. Apparatet kunne ta seks bilder på en åttekantet glassplate, som ble dreid ved hjelp av en knapp som også stakk frem fra skjortebrystet.

I 1886 laget Gray en ny modell som var tilstrekkelig flat til at den kunne skjules under en alminnelig vest.

Carl P. Stirn sikret seg rettighetene til dette kameraet, og i juli 1886 ble det patentanmeldt i de fleste europeiske land. Ble etterhvert produsert i Berlin.

Kilde: Norsk Teknisk Museum

Carl M Størmer

Størmer (1874-1957) var matematiker og astrofysiker.

Fra 1903 var han professor i matematikk ved Universitetet i Oslo.

Hans hovedinnsats var innenfor nordlysforskning, der han blant annet utviklet teorier om Solens fysikk og om kosmisk stråling.

Carl Størmer fikk kong Oscar 2s fortjenstmedalje i gull i 1902. I 1922 mottok han Médaille Janssen fra det franske vitenskapsakademi for sine nordlysundersøkelser, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs i 1939 og fikk storkorset av samme orden i 1954.

Kilde: Store Norske Leksikon

I dag må du få med deg...

se alle

Sist anmeldt

  • Jarmann Gastropub

    123456

    Aker brygge har fått en ny gourmetpub, men det koster litt mer enn det smaker.

Se flere anmeldelser

Oslos beste...

  • Guide til lutefisk i Oslo

    Mange bestiller julebordet år i forveien, men fortvil ikke. Det er fullt mulig å få bord på byens lutefiskrestauranter.

Shopping