Mest delt
Tirsdag tok Odin (12) eksamen i 10.-klassematte
Fem gikk i asfaltfella på én time
- Gi oss et sted der vi kan sove
-
Trolig ante Henrik Ibsen fred og ingen fare der han spankulerte på Karl Johan. Men han var en av snikfotograf Carl M. Størmers favorittobjekter. Se flere bilder nedover i saken, eller ved å trykke til høyre her i bildekarusellen.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
Størmer brukte et kamera tilsvarende dette spionkameraet. Med den runde glassplaten kunne det tas seks bilder om gangen. Så måtte platen byttes.FOTO: Norsk Teknisk Museum
-
Slik så han ut i sine snikfotografiske år. Selvportrettet er et av totalt 500 bilder Størmer tok.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
Størmer skal ha blitt fersket kun én gang. Mannen på 200-lappen, professor Kristian Birkeland, gjennomskuet snikfotograferingen...FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
...noe Birkeland ikke satte spesielt...FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
...stor pris på.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
Christian Frederik Gotfried Friele, Morgenbladets sjefredaktør fra 1865 til 1893. Ca. 1895 Karl Johans gt. 47 UniversitetetFOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
I Størmers katalog finnes en rekke bilder av fjonge frøkner. Her Ada Clauson (t.h.) og Ada Lund. Førstnevnte ble senere hans kone.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
«Ivar Aasen knep jeg også en gang. Han var gammel og skrøpelig, så han støttet sig til treet. Jeg husker tydelig at han også hadde en dråpe under nesen», sa Størmer om disse bildene til tidsskriftet St.Hallvard 20.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
-
Størmer var også ute og knipset under Fridtjof Nansens inntog etter «Fram»-ferden. Her ble matematiker Sophus Lie foreviget.FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
Historiske Osloby:
«Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»
Generasjon Instagram – gå hjem og blogg! Dere når uansett ikke opp til anklene til frekke, freidig og kreative Carl M. Størmer – Oslos første snikfotograf.
«Jeg var ung student på 19 år den gang og hadde fått fatt i et morsomt detektivkamera».
Slik innleder Carl M. Størmer beskrivelsen av sitt virke i tidsskriftet St. Hallvard i 1942.
FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
Pionér
Lenge før de profesjonelle paparazziene begynte å gjøre livet frustrerende surt for kjendiser kloden over, var Størmer en pionér innen den heller tvilsomme geskjeften snikfotografering.
På begynnelsen og midten av 1890-tallet spaserte han rundt i Oslo – ofte langs Karl Johan – med skjult kamera og tok bilder av kjente kvinner og menn.
Aften trykker her de unike bildene etter tillatelse fra rettighetshaver Norsk Folkemuseum.
Henrik Ibsen («et utmerket objekt»), Ivar Aasen («han var gammel og skrøpelig»), en rekke professorer («yndede objekter») og andre prominente personer var blant dem unge Størmer kamerafanget. Foruten en hel del fjonge sosietetsfrøkner. Etter all sannsynlighet gjorde han det med et solid smil om munnen.
FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
Plate under vesten
Størmers detektivkamera var nokså snedig. Dette var før fotofilmens tid, noe som gjorde øyeblikksfotografering nokså tungrodd. Ikke desto mindre åpnet det for kreative innfall. I St. Hallvard beskriver Størmer sin metode:
FOTO:
Norsk Teknisk Museum
Han fortsetter:
«Jeg slentret da nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av. 6 bilder ad gangen og så hjem og bytte plate.» Størmer bodde rett i nærheten og tok totalt 500 bilder av de uvitende motivene.
Tatt på fersken
Men hvorfor? I filmskaper Evald Otterstads dokumentarfilm Carl Størmer og hans detektivkamera fra 2009 foreslås:
FOTO:
Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
Det var professor Kristian Birkeland som gjennomskuet Størmer, og i en serie på tre bilder kan man ane Birkelands vrede over snikfotograferingen.
Unikt
Harald Østgaard Lund ved Nasjonalbiblioteket mener knapphullsfotografiene gir et unikt innblikk i det sosiale livet i Christiania på slutten av 1800-tallet. Bildene står i skarp kontrast til de oppstilte fotografiene av mennesker med alvorlig ansiktsuttrykk vi er vant til fra den tiden, før amatørfotografiets gjennombrudd.
FOTO: Carl Fredrik Mülertz Størmer/Norsk Folkemuseum
«Folk opptrer som skuespillere i gatens sosiale teater. Også husfasadene som kulisse levendegjøres her for første gang i norsk fotohistorie».
Kilder: 80 millioner bilder – Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005, Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund (red.), Forlaget Press 2008; Tidsskriftet St. Hallvard 20 (Oslo 1942), www.aminda.no, www.oslomuseum.no, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum.
Osloby.no har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier. Denne gangen inneholder bildeserien bilder fra Carl Fredrik Mülertz Størmer som vi har fått tilgang til gjennom Norsk Folkemuseum.
Se de gamle fotografiene i bildekarusellen over.
Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!
Flere gallerier fra Historiske Osloby:
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
Les også
På Osloby akkurat nå
Detektivkameraet
22. september 1885 viste R.D. Gray frem den første modellen av kameraet som skulle bli det best kjente skjulte kamera.
Kameraet var skiveformet og montert bak et stivt, falskt skjortebryst. Objektivet var kamuflert som en skjorteknapp. Apparatet kunne ta seks bilder på en åttekantet glassplate, som ble dreid ved hjelp av en knapp som også stakk frem fra skjortebrystet.
I 1886 laget Gray en ny modell som var tilstrekkelig flat til at den kunne skjules under en alminnelig vest.
Carl P. Stirn sikret seg rettighetene til dette kameraet, og i juli 1886 ble det patentanmeldt i de fleste europeiske land. Ble etterhvert produsert i Berlin.
Kilde: Norsk Teknisk Museum
Carl M Størmer
Størmer (1874-1957) var matematiker og astrofysiker.
Fra 1903 var han professor i matematikk ved Universitetet i Oslo.
Hans hovedinnsats var innenfor nordlysforskning, der han blant annet utviklet teorier om Solens fysikk og om kosmisk stråling.
Carl Størmer fikk kong Oscar 2s fortjenstmedalje i gull i 1902. I 1922 mottok han Médaille Janssen fra det franske vitenskapsakademi for sine nordlysundersøkelser, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs i 1939 og fikk storkorset av samme orden i 1954.
Kilde: Store Norske Leksikon
I dag må du få med deg...
Sist anmeldt
-
Far East
123456
Det fjerne østen blir nært og godt på mange måter på restaurant Far East.
Shopping
-
Sprit opp hjemmet med små bord – og krakker
Små, fleksible bord er i skuddet. Det er bra for små rom. Skandinavisk design leder an.
