Nå hilser vi med klapp og klem

- Det er klart vi klemmer når vi treffes. Man klemmer jo kompiser, sier Jan Bjørge Wangen.

På en uteservering på Youngstorget sitter Wangen sammen med Henning Kristiansen og snakker om Pearl Jam-konserten de skal på noen dager senere. Det at de to klemmer når de hilser på hverandre, ville kanskje ikke vært like normalt for ikke altfor lenge siden.

- Det var ingen menn som klemte da jeg vokste opp, men med årene har det myknet opp. Nå føles klemmen som en naturlig del av det å hilse på venner, sier Henning Kristiansen.

A-klemmen

Fanny Duckert, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har blant annet forsket på møter mellom mennesker. Hun mener det har skjedd en betydelig oppmykning i hvordan man hilser på hverandre.

- Den tradisjonelle norske måten å hilse på er å si ”morn” og ”hei” og nikke lett med hodet, uten særlig mye fysisk kontakt. Vi klemmer mer i dag, og det har med globaliseringen å gjøre. Vi reiser mer, samtidig som vi tar innover oss påvirkning fra andre kulturer, sier Duckert.

Når Hassan Elmi (t.v.) og Mohammed Abshir møtes for å henge, består håndhilsenen av et system av ulike håndtrykk og knyttnever mot hverandre.

Lise Rustad og Hildur Sofie Sørbø ble venninner da de begynte på sykepleierskolen på i 1979. Den gang var ikke klemming en like utbredt form for hilsen som det er i dag, forteller de.

- Klemming blir ikke sett på som like formelt lenger. Dessuten er det blitt mer rom for å vise følelser offentlig, sier Lise Rustad, som samtidig påpeker at det fremdeles er forskjell på måten forskjellige generasjoner hilser på hverandre.

- For sønnen min er det normalt å klemme vennene sine, men det gjør ikke mannen min. For ham er ikke det naturlig.

Fanny Duckert mener det er en vesentlig forskjell i måten menn og kvinner klemmer hverandre på.

- Mellom kvinner er det mer kosing og et mykere trykk. Når menn klemmer menn er det rituelle aspekter ved klemmingen som også er viktige. Menn gjør gjerne det man kaller a-klem, altså at man lener seg frem og presser skuldrene mot hverandre, men ikke har kroppskontakt under skulderpartiet. Manneklemmen avsluttes gjerne med skulderdunking. Det er en understrekning av det maskuline og samtidig en ufarliggjøring av situasjonen, sier Duckert.

Da Hildur Sofie Sørbø (t.v.) og Lise Rustad ble venninner på 70-tallet, var klemming langt mindre vanlig som hilseform enn det er i dag.

Kos og high fives

- Vi klemmer først og fremst når vi treffer hverandre på fest, og ikke så mye til hverdags og på skolen. Men da er det til gjengjeld store, gode klemmer, og ikke bare sånne kleine, små, sier Mathilde Hoff. Venninnene Janne Stensås og Nicolette Kolkinn nikker samstemt.

- Hvordan er det med gutter? Klemmer dere dem?

- Det blir i alle fall mye sjeldnere, sier Janne Steinsås.

- Jeg pleier ofte å gi en high five når jeg møter gutter jeg kjenner. For å være litt kompis, liksom, sier Mathilde Hoff.

Psykologiprofessor Fanny Duckert.

Kjærlighet og respekt

Det er nemlig ikke bare klemmen som har gjort sitt inntog i den norske hilsekulturen. Også håndhilsenene brukes langt mer i dag enn før, kanskje særlig blant yngre gutter og menn.

- Håndtrykk pleide å være en veldig formell ting man gjorde, for eksempel i forretningssammenheng eller når man skulle ønske velkommen. Nå slenger man gjerne hånden frem når man treffer venner i uformelle sammenhenger, sier Duckert.

For guttene Hassan Elmi og Mohammed Abshir er det å håndhilse en naturlig del av det å møtes.

- Om vi treffes tilfeldig på gaten og har dårlig tid, kan det være at vi bare tar en "kjapp" – en lav håndklaps. Men når vi treffes for å henge tar vi oss tid til å hilse skikkelig, sier Abshir.

- Hvordan hilser dere da?

- Her, jeg skal vise deg, sier Abshir, og viser en hilsen med et system av ulike håndtrykk og knyttnever mot hverandre, før han avslutter med en knyttneve mot hjertet.

- Knyttneven mot hjertet er viktig. Den symboliserer kjærlighet og respekt.

Viktig hilsing

Tidligere var også ulike former for hilsener tett forbundet med klassetilhørighet og sosial status. Duckert mener det gamle skillet er blitt visket ut til fordel for et nytt.

- I dag går skillet i hilsemåter mer mellom by og land. I urbane strøk har man et større register i hilsningen enn på landet. Klemming mellom menn er for eksempel mer vanlig i byer enn på landet.

 Duckert tror samtidig at mange nordmenn undervurderer verdien av det å hilse skikkelig på hverandre.

- Det å hilse er å starte en sosial samhandling, og kvaliteten av samhandlingen vil være sterkt påvirket av hvordan man har hilst. Derfor er det å hilse veldig viktig, kanskje viktigere enn de fleste er klar over.