Nå sparer «alle»
jentene til langt hår

Du trenger ikke studere nøye før du ser forskjellen. Klassebildet fra 1977, som Aften har funnet i Oslo byarkiv, viser klasse 6 B på Majorstuen skole hvor jentene smiler mot oss med kortklipte sveiser.

Trykk på pilen i bildekarusellen over for å se klassebildet fra 1977.

Aften har fått tilsendt et klassebilde fra samme skole tatt 35 år senere. I klasse 10 B anno 2012 har de fleste av jentene hår til livet.

Her blir langt hår kommentert og verdsatt.

- Noen av jentene i klassen inngikk en gang en uhøytidelig avtale om at ingen fikk lov til å klippe seg. Hvis noen gjør det nå, reagerer de andre med én gang. Det er nesten blitt farlig å stusse det, sier elev Sela Tveranger Selmark (16).

Hun har hatt kort hår hele livet, helt til hun fant ut at hun også skulle spare. Målet er å få lokkene ned til navlen.

- Motebladene fortalte meg at langt hår er "in", og nesten alle jentene i klassen sparer til langt. Jeg synes langt hår er mer feminint og sexy, og tror det er derfor mange lar det gro, sier hun.

Følger klesmoten

Nina Bjerknes, faglig leder ved Adam og Eva-skolen, tror hårmoten i dag henger sammen med klesmoten, som skal være feminin, søt, uskyldig og gjerne hvit.

- Er du ung, følger du motebildet eller venninnene. Sånn har det alltid vært. Man skal være like, men hva som skal være likt, endrer seg jo, sier Bjerknes.

Hun peker på at flere norske skuespillere har valgt å la manken fare, men tror ikke unge norske jenter tør å følge etter.

- Én i gjengen må tørre å gjøre det først, sier hun.

Langt er ikke alltid lurt

Hårmester Tom Eriksen, dronning Sonjas faste frisør gjennom mange år, startet salong i 1968 og husker godt den guttekorte klippen på jentene.

- På 70-tallet hadde vi andre idealer. I dag pynter jentene seg mye mer. Dessverre blir man lett seende like ut, sier han, og presiserer at alt hår heller ikke egner seg til å være langt.

- Når håret er som høy i spissene, holder det ikke å "stusse", sier han og ler.

- Mer kjønnspolarisert i dag

- Det lange håret passer inn i den generelle tendensen til at barndommen er blitt mer kjønnspolarisert i dag enn den var på 70- og 80-tallet, mener professor Harriet Bjerrum Nielsen.

Hun forsker på kjønn og identitet og er en av forfatterne bak boken Moderne jenter – Tre generasjoner på vei, som handler om hvordan opplevelsen av å være ung kvinne i Norge har forandret seg de siste 100 år.

- Det gjelder jo også leker, sportsutstyr og babyklær, som i dag stort sett bare kan skaffes i kjønnsspesifikke utgaver, fortsetter hun, og knytter det til økonomi og marked.

Forbruket og profitten øker når familier er nødt til å kjøpe alt barneutstyr i rosa og blå varianter.

- Det lange håret koster selvsagt ikke mer, men jeg ser det som en effekt av kjønnsforskjellene i utseende og utstyr. Det er mulig foreldrene var mer opptatt av likestilling på 70-tallet, mens foreldre i dag ikke mener det er så farlig å kjønnsstereotypisere sine barn, sier professoren, og presiserer at dette gjelder utseende og leker mer enn adferd og prestasjoner.

- De opplever at kjønnsforskjeller er viktig

Nielsen tror det kan ha sammenheng med at foreldrene selv føler seg likestilt og derfor ikke oppfatter at tradisjonelle kjønnsuttrykk angår mer enn kropp og estetikk.

- Vil dette ha noen konsekvenser for barna i fremtiden?

- De får på et tidlig tidspunkt en kraftig melding om at kjønnsforskjell er veldig viktig, og det gjør det vanskelig for foreldre som gjerne vil dempe betydningen av dette. For når venninnene har langt hår og rosa klær, så vil jo alle de andre jenter også ha det. Moderne foreldre setter barnas medbestemmelse svært høyt, sier hun.