Tirsdag kveld. Blotslaget Draupnir er samlet i ved Kattisa i Østmarka for å tilbe Odins kone Frigg. Etter at himmelretningene er hilset, kvedes det fra Vavtrudnesmål, før takksigelsene rettes mot gudinnen.

– Frigg, du som er visest og vakrest i hele verden. Du som vet alt, men velger å tie. Takk, og en stor skål, roper Einar Daling.

Oppnår kontakt med gudene

–To Odin, the one–eyed bastard that drives me, sier John Hansen før han drikker av blotebollen. Hansen er amerikaner, men bekjenner seg til den norrøne troen. Her har han selskap av Sophia Robertson, Stine Robertson, Einar Daling og Margrete Vik Gagama.

FOTO: Olsen Olav

Deretter ofrer menigheten til valgfrie guder. Te og portvin helles på bålet til henholdsvis Siv og Balder. Sophia Robertson (9), et av de første barna som er blitt oppdratt i norrøn tro på tusen år, har valgt å ofre en selvlaget gave til vettene, sånn at de kan holde seg varme til vinteren.

– Dette er for å oppnå kontakt med gudene. Vi tenker at det handler om å gi og ta. Hvis vi gir gudene noe, gir de tilbake, sier forstander, mor og pressekontakt Stine Robertson i Åsatrufellesskapet Bifrost.

– Får dere noe tilbake, da?

– Ja. Men jeg har en følelse av at de liker å tulle litt med oss. Etter at vi hadde blot for fruktbarhetsgudinnen Frøya regnet det tre uker i strekk. Det var kanskje ikke helt den type fruktbarhet vi hadde sett for oss, smiler Robertson.

«Sommartidar» i menigheten

Det ligner mer et show enn tradisjonell søndagsskole når Storsalen menighet holder barne- gudstjenesten «Super Family».

FOTO: Storfjell Ingar

Lørdag ettermiddag. Trygt plassert på urbane Holbergs plass holder den kristne menigheten Storsalen barnegudstjeneste. Presten byttet ut med klovnen Max Flax, salmer og barnesanger supplert med «Sommartidar» med kristen tekst, og flanellografen erstattet med teaterkulisser.

– Som storbymenighet har vi innsett at vi må starte flere typer fellesskap for å tiltrekke oss mennesker. Denne Barne-TV-aktige gudstjenesten er et slikt, sier Storsalens styreleder Marius Hammer.

90.000 medlemmer

Storsalen har opplevd medlemsvekst det siste året, i likhet med Oslos religiøse liv generelt. På fem år har 15 nye trossamfunn og 15.000 nye medlemmer blitt registrert, samtidig som statskirken har mistet rundt 20.000 medlemmer i Oslo. Det finnes menigheter som bekjenner seg til «alt som er», bahá’í-troende, flere nyreligiøse, i tillegg til et utall muslimske og kristne trossamfunn.

Totalt er nesten 90000 mennesker medlemmer i trossamfunn utenfor statskirken. Mye takket være innvandringen, med også fordi mindre grupperinger gjerne trekker til Oslo for å utøve sin tro, ifølge religionsforsker Pål Ketil Botvar i Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

– Oslo er både den mest sekulære og den mest religiøst pluralistiske delen av Norge, sier Botvar.

Mindre, men mer synlig religiøsitet

Veksten blant trossamfunn skjer nemlig samtidig med at befolkningen generelt i Oslo oppgir å være mindre troende enn før, ifølge Botvar.

– Men religion er blitt mer synlig i samfunnet. Det skyldes i stor grad innvandringen. Mens den tradisjonelle protestantismen er privat og individualistisk, er mange av de nye religiøse uttrykkene vi har fått kollektive og synlige. For eksempel når det gjelder klesplagg og bygg. Veksten i antall trossamfunn skyldes nok også at mindre religiøse grupper søker sammen i Oslo av praktiske årsaker, selv om mange er fastboende andre steder, sier Botvar.

Oslo-folk mer åpne

KIFO-studien «Religion 2008» viser også at aksepten for religiøst mangfold er størst i Oslo. Botvar mener det har sammenheng med at religion er mer synlig i Oslo enn andre steder.

Også nyreligiøse grupper er hovedsakelig et storbyfenomen.

– Disse møtes gjerne i Oslo, men denne bevegelsen er vanskelig å telle, siden den er lite organisert. Men det er en relativt stabil andel som er opptatt av reinkarnasjon, astrologi og annet som forbindes med den nyreligiøse bevegelsen, sier Botvar.