Oslo er blendahvitt på tegnebrettet

Vi har studert illustrasjoner av kommende byggeprosjekter i Oslo. Nesten uten unntak er det smilende mennesker med lys hud og vestlige klær å se. Til og med menneskene på Tøyen senter har fått lys hud. Og det til tross for at området er et av byens mest flerkulturelle.

Bibliotek for hvite?

Flerkulturelle bruker bibliotekene i stor grad. Likevel er det bare lysluggede mennesker som haster av gårde mot det nye biblioteket i Bjørvika. Samme type mennesker har fått plass på nye Økern senter.

Neste fjordby ut er Filipstad. Her bor det ingen i dag, men Plan- og bygningsetaten har fått tegnet inn mennesker med vestlig karakter. Pent kledde mennesker en fin sommerdag. Noen sitter på benken og småprater mens andre sykler, skater og spiller boccia.

Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), liker ikke det han ser. Han mener tegningene bør speile at Oslo er en flerkulturell by.

Det virker som om de ikke ønsker at folk med multikulturell bakgrunn skal flytte inn.
Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering

- Er det slik at man ikke vil at de med utenlandsk bakgrunn skal handle på Tøyen senter? Vil de ha oss til å handle på andre sentre? I så fall mister de mye av omsetningen. De som skal markedsføre prosjektene glemmer at folk med multikulturell bakgrunn er blitt en stor del av befolkningen i Oslo, påpeker de Leon.

Ber flerkulturelle stille krav

Han mener både de som bestiller illustrasjonene og de som lager dem må bevisstgjøres.

- Kompetansen om at Oslo er et mangfoldig etnisk samfunn er fraværende over hele linjen. Boligbyggelagenes boligprospekter bruker blendahvite mennesker. Tegningene viser boligområder uten mørkhudede. Det virker som om de ikke ønsker at folk med multikulturell bakgrunn skal flytte inn. Kanskje de tror vi ikke har kjøpekraft, siden vi ikke reflekteres i markedsføringsmaterialet, undrer de Leon.

Han mener innbyggere med flerkulturell bakgrunn må begynne å stille krav.

- Ikke kjøp bolig i prosjekter som ikke viser mangfold i markedsføringen, oppfordrer han.

- Flaut

Oslo havn har også fått laget fine illustrasjoner av Filipstad. Men heller ikke de har husket på å "bestille" mennesker som representerer mangfoldet i Oslo.

 Ifølge kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse har ikke Oslo Havn tenkt på problemstillingen før henvendelsen fra Aften kommer.

- I ettertid ser vi at vi burde vært mer bevisst på at menneskene man bruker på illustrasjonene i større grad gjenspeiler befolkningssammensetningen i Oslo. Det er flaut å si det, men sannheten er at vi ikke har tenkt så mye over dette. Vi skal være mer bevisste ved neste korsvei, sier Hjukse.

 

Arkitekten: Lover å bruke hodet

- Vi bør nok bli mer bevisste på dette. Det skal jo være så realistisk som mulig, sier Lars Thorenfeldt i Diiz. 

Diiz lager illustrasjoner for en rekke utbyggere og arkitekter i Oslo. De har blant annet illustrert Filipstad, som ikke er bygget ennå.

- Det har ikke vært så stort fokus på menneskene i illustrasjonene vi har laget. Stort sett er det bygget og omgivelsene rundt som skal frem. På Filipstad var ønsket fra Oslo Havn at vi skulle få med barn på illustrasjonene. Utover det hadde de ingen spesifikke ønsker i forhold til hva slags mennesker som skulle være med, sier daglig leder Lars Thorenfeldt i Diiz.

Diiz plukker ut mennesker fra en billedbank.

- Det handler om å skape et miljø med omgivelser rundt. Kundene er jo som regel arkitekter som tenker på hvordan bygget skal fremstå. Og så skal det være noen mennesker med. Hva slags mennesker det er, har ikke vært et stort tema, sier han.

Han tror det er bevisstgjøring som skal til.

- Det er kanskje telefonen fra deg som har gjort oss bevisste på dette. Hele poenget er jo at vi skal vise frem noe som ikke er bygget ennå. Og da må vi jo vise det så realistisk som mulig. Hvis menneskene avviker fra virkeligheten, blir det jo ikke et realistisk bilde. Så vi bør nok være mer bevisste på dette fremover, sier Thorenfeldt.

 

Byråden: - Er nok ikke vondt ment

- Vi burde hatt illustrasjoner som tar opp i seg den flerkulturelle sammensetningen som er i Oslo. Men det er helt sikkert ikke vondt ment ikke å tegne inn mennesker med mørk hud, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H).

- Hvis det kan være en trøst for OMOD, synes jeg vi skal prøve å gjøre dette bedre i de kommende prosjektene, sier Fredriksen.

Man påpeker at det ikke bare er menneskene som er annerledes ut på tegningene enn i virkeligheten.

- Illustrasjonene har en tendens til å ha både flere og flottere trær og busker enn slik det fremstår når området er ferdig. Det tar mange år før det blir grønt, påpeker han.

- Sånne illustrasjoner har et visst standardpreg, som går igjen fra tegning til tegning. Men jeg skal merke meg dette neste gang jeg får en glossy brosjyre presentert, sier Fredriksen.

Han mener tegningene har forbedringspotensial på andre områder også:

- Slike tegninger har ofte sandkasser og husker for små barn. Men det er sjelden man ser noe for de eldre barna, påpeker byråden.