Oslos historie må skrives om

- Denne typen undersøkelser er noe en får være med på én gang i livet, sier arkeolog Hilde Vangstad ved Norsk Sjøfartsmuseum. Hun har vernestøvlene plantet på de solide eikebordene i et 17 meter langt båtskjelett.

Fire meter ned i leiren

Rundt båtfunnet nærmer gravemaskinene seg faretruende i gjørmehullet som skal bli DnB NORs ultramoderne Barcode-hovedkvarter. Men utbyggingen er forsinket på grunn av det som nå viser seg å være en arkeologisk sensasjon. - Vi hadde aldri ventet å treffe på alt dette her. Den første båten fant vi i en gravemaskingrabb, siden har vi avdekket flere og flere. Antallet forandrer seg hele tiden, men nå er vi oppe i 14 båter, forteller Vangstad. Arkeologene trodde dette feltet lå øde, med sump eller sjø, inntil 1700-tallet. «Dette funnet gir helt ny kunnskap om byen og områdene» Jostein Gundersen, prosjektleder Men tidligere i år dukket det opp merkelige ting i leiren fire meter ned. I tillegg til veldig godt bevarte båtrester, fant arkeologene store laftede tømmerbygninger over et stort område. Nå er det hentet inn tilsammen 15 arkeologer som forsøker å grave frem og sikre tusenvis av små deler Oslo-historie.

Eldre enn antatt

- I begynnelsen trodde vi dette var fra 1800-tallet. Vi klamret oss lenge til den teorien på grunn av kjente planer og tegninger fra dette området. Men i sommer var det så mange ting som pekte i en annen retning, at vi måtte forlate 1800-tallsdateringen. Funnene pekte bokstavelig talt i en annen himmelretning, nemlig østover til det gamle Oslo. Både båter og havneanlegget må ha vært en del av Oslo før bybrannen og flyttingen i 1624. Noen av funnene stammer også trolig fra siste halvdel av 1500-tallet. - Man har alltid trodd at det var kun sjø og sump i dette området. Det som overrasket oss, var funnene av et planmessig utbygd havneanlegg. Det må ha vært en enormt stor investering og masse arbeid. Hele anlegget ble forlatt da byen flyttet, men det kan også være mulig at det har vært så stor innsynking at man har gitt det opp, sier Vangstad.

Håper på utstilling

I tillegg til båter og kaianlegg har arkeologene funnet tusenvis av gjenstander, alt fra keramikk til hundrevis av krittpiper. Når Sjøfartsmuseet får analysert det unike materialet, kommer det til å bli skrevet nye kapitler i Oslos historie, tror prosjektleder Jostein Gundersen. - Dette funnet gir helt ny kunnskap om byen og områdene. Byrådsleder Erling Lae har kalt Bjørvika-utbyggingen for det største byutviklingsprosjektet siden 1624. Men Bjørvika-utbyggingen gir også muligheter til å se oss tilbake. Vi er utrolig glade for å få være med på dette. Det sier seg selv at vi arkeologer er opptatt av det gamle, men vi får jo ikke noe nytt materiale hvis det ikke bygges nytt, sier Gundersen. Denne uken besøkte riksantikvar Nils Marstein utgravingstomten for første gang. Han håper resultatet av arkeologenes arbeid, som blant annet er omtalt i siste utgave av fagbladet Archeology, kan vises frem for publikum. - Vi må få til en utstilling. Dette er materiale som er verdt å vise frem. Men det vil nok ta tid å få puslet det sammen, sier Marstein.

---

Tre eksperter om funnene

Arkeolog Petter B. Molaug, Norsk institutt for kulturminneforskning- Et utrolig spennende funn. Det er mye, og det er stort. Middelalderbyen vokser med disse funnene, særlig bryggeanlegget, som blir en fortsettelse av de bryggene vi kjenner til lenger inn. Det er viktig for å forstå byutviklingen. Det vil gi helt ny kunnskap Oslo frem til 1624. Professor Arne Emil Christensen, pensjonert fagansvarlig ved Vikingskipmuseet- Etter mitt skjønn er dette et veldig spennende funn fordi det er så mange forskjellige båter fra samme tid. Det gir et tverrsnitt av alt som fløt på den tiden, noe vi hittil har visst fryktelig lite om. En skal ikke bruke uttrykket sensasjon i utide, men som båthistoriker mener jeg det er det. Riksantikvar Nils Marstein - Dette er helt fabelaktig. Det er enestående at funnet er så omfattende, og spennende at det er så variert. Det sier noe om aktiviteten var mye større enn man hittil har forestilt seg. Når en ser dette store kaianlegget, forstår en at det må ha vært et kjempebrudd å flytte byen i 1624.