Romfolket har blitt jaget i Oslo siden 50-tallet

«Oslo juni 1968: Nærmere ett hundre sigøynere kom til Oslo våren 1968. De ble tildelt plass på Gassverktomten i Oslo øst. Hver dag kommer det folk som vil se på dem. To barn leker utenfor en campingvogn.»

Slik beskrev mediene situasjonen rundt sigøynerleiren der Anker Hotel ligger i dag. Tomten var i flere år hjem for norske romfolk. Deretter ble de flyttet til området der Grønland torg ligger i dag. På 1970-tallet ble de flyttet til Gaustadbekkdalen, ikke langt fra Ullevål stadion.

Hadde ikke toaletter og vann

I dag har de norske sigøynerne stort sett fast bopel, men bildene fra romleiren på Årvoll minner om 1960-tallet, mener Solomia Karoli (50).

- Jeg var 13–14 år gammel da familien min flyttet til Gaustadbekkdalen. Det var en ganske stor leir med nesten 250 personer. Det tok forholdsvis lang tid før vi fikk toaletter og vann, minnes Karoli som er født i Oslo.

Hennes far Polykarp var en av mest kjente norske sigøynerne.

- Jeg bodde der cirka et halvt år, men var mye innom leiren også etterpå fordi mamma og pappa bodde der. Det som skjer på Årvoll i dag er ikke noe nytt. De er i samme situasjon som norske sigøynere var på 1960- og 70-tallet, sier Karoli.

- De fleste har det ikke godt

Hun gir langt på vei mediene skylden for det dårlige forholdet mellom etniske nordmenn og sigøynerne, og tror heller ikke at Norge er i stand til å finne på en god løsning for romfolket som har kommet hit den siste perioden.

- De fleste som vokste opp med meg, har det ikke godt i dag. Norge har aldri hatt en god politikk for oss. Jeg tror ikke at Norge er i stand til å løse utfordringene tilknyttet romfolket. Mitt råd er at myndighetene må se på Sverige. Der har integreringen av sigøynerne kommet veldig langt, sier Karoli, som selv tok artium som 26-åring.

Sendt til Hitler-Tyskland

Torbjørg Bay har skrevet hovedoppgave om leveforholdene til sigøynerne i Norge. Hun kan fortelle at de første sigøynerne kom til Oslo rundt 1865.

I dag har rundt 700 romfolk norsk statsborgerskap. 200–300 av disse befinner seg til enhver tid i utlandet.

I Norge holdt de stort sett til i Oslo-området, men reiste også til andre deler av landet.

- De var gode smeder og metallarbeidere. Jobben deres krevde at de oppsøkte mennesker som hadde bruk for svære kjeler i sitt arbeid. For eksempel bønder og bakere, forteller Bay.

I 1934 ble 68 norske sigøynere nektet å returnere til Norge fra Europa, og norske myndigheter sendte dem til Tyskland. Mange døde i konsentrasjonsleire, og de 12 som overlevde krigen, fikk ikke lov til å komme tilbake til Norge. De gikk til sak mot staten. Fra 1956 og utover fikk de syv norske sigøynerfamiliene innreise og pass, og kunne ferdes fritt i landet. Dette har gitt nabokonflikter gang på gang.

I 1980 fjernet politiet sigøynerleiren ved Sirkustomten på Tøyen, med beskjed om at sigøynerboliger i Maridalsveien var innflyttingsklare om noen uker.

FOTO: Svensson, Per

Angrep sigøynerboligene

Fra slutten av 70-tallet fikk romfolket tilbud om egne sigøynerboliger flere steder i byen.

- Etter hvert levde de av teppesalg. I 1990 ble flere medlemmer i Karoli-familien dømt i den såkalte diamantsaken, der Kreditkassen og Norges Bank betalte 25 millioner kroner for falske diamanter. Dette skapte et hat mot romfolket, og mange angrep sigøynerboligene. Til slutt flyktet de til Sverige. Da de kom tilbake, var boligene deres leid ut til noen andre. I dag bor de mest veletablerte i egne, selveide leiligheter eller hus, mens de andre bor i kommunale boliger eller leier i det åpne markedet, forteller Bay.

- Hvorfor er det så mye oppstyr rundt romfolkene i dag?

- Nå er de mange. De er ikke norske borgere og tigger. Dette skaper fort et negativt inntrykk. Det er også kommet frem at alle som tigger ikke tilhører romfolket, men er fattige folk fra Øst-Europa, sier Bay.