Idrettsforbundet vil bygge ishaller på Valle Hovin og Jordal

Slik kan Oslo-OL i 2022 bli

Oslo er klar for å søke om OL – hvis folket vil. Planleggingen er allerede godt i gang.

Pizzakartongene står stablet i et møterom i Rådhusets 11. etasje. Her legges grunnlaget for det som kan bli et nytt norsk vinter-OL. På veggen henger et digert Oslo-kart med gule, grønne og rosa post-it lapper. Jordal, Valle-Hovin, Løren, Huken – et titall tomter og potensielle OL-arenaer er markert med spørsmålstegn bak.

Fra Holmenkollen til OL

Innen sommerferien skal både Oslo kommune og Norges Idrettsforbund ta stilling til om de vil gå videre med en OL-søknad. En arbeidsgruppe på fire personer har fått ansvar for å koordinere utredningen. Prosjektet ledes av Erik Øimoen, som tok over som leder for Holmenkollen-utbyggingen i 2009, og fikk prosjektet i havn. Med seg har han Tove Ingjerd fra ski-VM 2011, samt Anne Lene Bakken Ulseth og Steinar Helgesen fra Bymiljøetaten.

Kunstløp på Jordal

Øimoen & co. jobber nå for å finne en realistisk arealplan for OL-arenaer, deltagerlandsby og mediesenter.

I sitt foreløpige OL-konsept legger NIF opp til gjenbruk av alpinanleggene i Hafjell og Kvitfjell, samt bob- og akeanlegget ved Lillehammer. Kombinert, hopp og langrenn arrangeres i Holmenkollen, mens snøbrett, skicross og freestyle skal foregå i VM-anlegget i Wyller. Samtidig må det bygges ny skiskytterarena, samt nye haller for hockey, curling, kortbane, kunstløp og lengdeløp.

- Jeg har blant annet registrert at et av Norges ledende hockeylag har en hall som snart er kondemnabel. Slik sett vil det passe som hånd i hanske at ishallene for kunstløp og kortbane blir bygget på Jordal, slik at elitelagene i hockey kan bruke dem i ettertid, sier idrettspresident Børre Rognlien.

Både Asker, Sarpsborg og Fredrikstad har meldt sin interesse for ny isarena i forbindelse med OL. Eierne av Telenor arena på Fornebu har også stilt sin hall til disposisjon. Men idrettsstyret har pekt ut Drammen og Lørenskog som samarbeidskommuner. Her foreslår de å bygge ishaller med henholdsvis 10 000 og 6000 sitteplasser.

- Vi har valgt Drammen fordi det må en stor by til for å håndtere en hall med plass til 10 000 tilskuere. De har i mange år jobbet for å få en stor hall, blant annet til håndball. At de har flytogforbindelse, teller også. Lørenskog har et elitelag i hockey og stort befolkningsgrunnlag, påpeker Rognlien.

Skiskyting i Lillomarka

En ny skiskytterarena må bygges fordi det ikke vil være plass til både langrenn, kombinert og skiskyting i Holmenkollen.

- Det kan være mange gode grunner til at man legger skiskyting til Groruddalen. Også fordi vi vet at det er stor skiskytteraktivitet oppover hele Romerike.

Prosjektdirektør Øimoen går ikke like langt som Rognlien når det gjelder å plassere anleggene.

- Det eneste vi vet er at vi har en bob- og akebane ved Lillehammer, og en skiarena i Holmenkollen. Begge skal brukes hvis Oslo arrangerer OL. Hvor de øvrige arenaene og hallene legges, blir først klart når vi presenterer vår utredning for bystyret, sier Øimoen.

IOC ønsker seg kompakte leker, men å bygge ny bobbane nærmere Oslo er ikke aktuelt.

To deltagerlandsbyer

- Vi må uansett ha to deltagerlandsbyer – én i Oslo-området, og én ved Lillehammer, forklarer Tove Ingjerd.

- Akkurat nå bruker vi mye tid på møter med idretten og mulige samarbeidskommuner for å diskutere de alternative arenaene. Dessuten klargjør vi prosessen videre. Hvis bystyret og idrettstinget sier at de vil gå videre med OL-søknaden, må vi være godt forberedt. Det er en enormt omfattende prosess, sier Ingjerd.

Tenker ikke på pris foreløpig

Byråd Ola Elvestuen sier det er tre forutsetninger for at Oslo skal søke om å arrangere OL.

- Det må være et ønske fra idretten, og en støtte for søknaden hos folket. Å arrangere vinter-OL er en nasjonal begivenhet. En OL-søknad må være på vegne av landet, ikke noe vi gjør alene. Til slutt må det være enighet mellom idretten, staten og Oslo om kostnadsfordeling. Jeg synes det er for tidlig å stille krav eller problematisere hvem som skal ta hvor stor andel av regningen. Alle parter må bidra. Men uten finansiell enighet er det ikke grunnlag for å søke, sier byråd Ola Elvestuen.

Et kostnadsoverslag for lekene vil først være klart når NIF og Oslo eventuelt søker om statsgaranti i 2013.

- Vårt utgangspunkt er å jobbe med den seriøsitet og grundighet som er nødvendig for å kunne legge frem en OL-søknad som er så sterk at den kan vinne, sier Elvestuen.

Like stort som Operaen

Forrige gang man vurderte OL-søknad i Oslo, var deltagerlandsby og mediesenter planlagt i Bjørvika. Her er byggingen av ny bydel allerede i gang. Dermed må man finne andre tomter. Idrettspresident Børre Rognlien mener mediesenteret er den største uløste utfordringen i forbindelse med Oslos OL-søknad.

- Mediesenteret vil bli et nytt signalbygg for Oslo. Vi snakker ca. 40 000 kvadratmeter, et bygg på størrelse med Operaen. Utfordringen er både hvor skal det ligge, og hva etterbruken kan være. Her må man spørre seg hvem som har det store plassbehovet? Hva trenger for eksempel Rikshospitalet? Hva trenger NRK og andre store bedrifter eller institusjoner? grubler Rognlien.

- For idrettsanleggene er etterbruken uproblematisk. De vil være fulle av aktivitet fra det øyeblikket de åpner. Hvilke idretter og hva slags etterbruk må bli en sak mellom kommune og idretter, sier Rognlien.

Les også

Siste fra Nyheter

Nytt vinter-OL i Norge

Bør Oslo arrangere OL i 2022?

I dag må du få med deg...

se alle

Sist anmeldt

Se flere anmeldelser

Oslos beste...

Siste film

Shopping