Truet med 120.000 i bot

4. oktober startet oppussingen av fasaden til Bogstadveien 2.

Gårdeier Olav J. Sandven ville henge opp en heldekkende presenning, slik han hadde sett andre steder i byen. Dels for å skjule det skjemmende stillaset, dels for å opprettholde eksponeringen til leietagerne i den tre uker lange oppussingsperioden.

Det skulle han ikke gjort.

Én dags frist

Tirsdag i forrige uke fikk Sandven en telefon fra Plan- og bygningsetatens byggetilsyn, med beskjed om at han hadde gjort noe ulovlig.

– Jeg fikk beskjed om at dette var det verste vedkommende hadde sett, og at seilet skulle ned, forteller Sandven. For det første hadde han ikke søkt om å sette opp seilet. For det andre dekket det altfor store flater.

Dagen etter kom det et brev fra PBE. Sandven fikk én dag på seg til å fjerne duken. Hvis ikke, vanket det tvangsmulkt på 120.000 kroner.

– Den summen syntes jeg var helt horribel, sier Sandven, som fikk én dags utsettelse. Sist fredag fjernet han duken, som kostet anslagsvis 60.000–70.000 kroner. Sandven sier han ikke visste at han gjorde noe ulovlig.

– Jeg burde kanskje sjekket nærmere, men jeg har jo sett tilsvarende seil andre steder i byen. Det eneste jeg tenkte på var å gjøre det best mulig for leietagerne under oppussingen, sier Sandven.

Spøkelsesby

Ollis Optikk er en av dem. Innehaver Ole Jakob Wilberg fikk kopi av brevet fra PBE, og reagerer kraftig på summen.

Ole Jakob Wilberg driver Ollis Optikk i Bogstadveien 2, og mener Oslo blir en spøkelsesby hvis næringsdrivende ikke får reklamert og informert om sin virksomhet.

FOTO: Øhman Rolf

–Jeg har opplevd tilsammen 16 innbrudd som næringsdrivende i Oslo – 15 av sakene er blitt henlagt. Så innbrudd gjør man ikke noe med. Men å vise at man er til stede i en oppussingsperiode, skal det slås strengt ned på, sier Wilberg. Han hevder at omsetningen stuper i takt med synligheten når stillaser kommer opp.

– Vil man at Oslo skal bli en spøkelsesby, der butikker ikke skal eksistere? spør han.

Skilt- og reklameplanen åpner riktignok for stillasseil i byggeperioder under følgende forutsetninger:

• Tiltaket er omsøkt og godkjent av Plan- og bygningsetaten.
• Seilet kun dekker berørte fasader og viser illustrasjon av ferdige bygg.
• Reklame på seilet er begrenset til 1/5 av seilets flate, maks 15 kvadratmeter.

Ifølge gruppeleder i etatens byggtilsyn, Leif Oskar Solheim, brøt gårdeier samtlige forutsetninger.

Bruker skjønn

– Hvordan fastsettes størrelsen på tvangsmulkten?

– Det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hva man antar er økonomien i den ulovlige reklamen, sier Solheim.

– Hvordan beregnes det?

– Vi vurderer ut fra hva vi har tilegnet oss av kunnskap i slike saker. Det blir uansett et anslag. Og tvangsmulkten forfaller jo ikke dersom reklamen tas ned. Poenget er at det ikke skal lønne seg å sette opp ulovlig reklame, sier Solheim.

– Er gårdeiere godt nok informert om regelverket?

– De bør kjenne til skilt- og reklamevedtektene. De er jo ikke nye (vedtatt i januar 2009, red.anm.). Og reklamebransjen vet veldig godt hva vi tillater, sier Solheim.

- Henger ikke på greip

Skilt- og reklameplanen fungerer ikke, mener Oslo Handelsstands Forening (OHF).

Lars Fredriksen i OHF. Foto: Hans Reinertsen/OHF

FOTO: OHF

– Å gi varsel om bot på 120000 kroner strider mot folks rettsoppfatning. Dette henger ikke på greip, sier Fredriksen. Han mener saken er et eksempel på at Oslos skilt- og reklameplan ikke fungerer på flere områder. Reglene er for rigide, saksbehandlingen er for vilkårlig og håndhevingen for tilfeldig, mener Fredriksen.

Blant annet kan saksbehandlingstiden for en søknad om skilt ta opp til 12–13 uker, ifølge utviklingssjefen.

– Fra en butikkinnehaver signerer en leiekontrakt, kan det gå kort tid før oppstart er aktuelt. Man trenger å profilere seg fra dag én, men det blir svært vanskelig med saksbehandlingstiden, sier Fredriksen, som ønsker en ny gjennomgang av skilt- og reklameplanen.