Vil vi ha det sånn i Marka?

Syklister, skiløpere, ryttere, fotgjengere og hunder. Racere og mosjonister. Er det plass til alle i Marka? Er skilting, forbud og et eget "markapoliti" neste?

Fylkesmannen vil utvise terrengsyklistene fra stiene i deler av Oslomarka, og gjøre fire områder til sykkelfrie soner for å verne sårbar natur. De siste årene har det vært en rekke konflikter mellom syklister og turgåere på veier og stier.

I Asker er konflikten mellom skiløpere og fotgjengere med og uten hund blitt politikermat. Der tror man konfliktene mellom brukergrupper ikke blir mindre, og vil lage brosjyrer for å informere om folkeskikk i Marka.

- Vi møter alt fra syklister til akere, hester, joggere, barnevogner og gjenger på fottur i skiløypene. Etter et hundespann med 12 bikkjer i vifte er det ikke mye igjen av sporet, sier løypebas Ragnar Roll i Asker til Oslobys lokalbilag. Han lurer på hvem han lager løyper for, og om løsningen er å lage egne traseer for de som ikke går på ski.

Ordnung

På skistedet Seefeld i Østerrike har de gjort nettopp det. De har løst problemene mellom forskjellige brukergrupper med hard regulering. Alt er så tilrettelagte og regulert at det kan bli i overkant for en som er vokst opp med anarkiet i norske skiløyper hvor hunder og unger og birkebeinere og spaserende og akere og alle vi andre kommer veltende både ned og opp i alle bakker på store utfartsdager. Skiløypene i Seefeld er stort sett enveiskjørte og forbudt område for fotgjengere og hundeeiere, som har egne brøytede vinterveier. Det er veldig "Ordnung".

Til gjengjeld har de en skog med skilt som informerer, påbyr og forbyr. Vil vi ha det sånn i Marka?

- Nei, sier alle friluftsorganisasjonene vi har vært i kontakt med. Skiløpere (Skiforeningen), turgåere (DNT) og terrengsyklister (NOTS) er samstemte om å ta vare på den unike allemannsretten, at konfliktene er overdrevne og at Marka er stor nok for alle grupper. Og noe politi ser de i hvert fall ikke noe behov for, sier Skiforeningens kommunikasjonssjef, Mette Habberstad.

Hun mener den store utfordringen er å få folk til å bruke større deler av Marka. - Kanskje også å få folk til bruke den til andre tider enn da alle de andre er ute. Du skal ikke så langt unna de mest brukte traseene før det er både stille og god plass.

Oslo og omegn turistforening ønsker heller ikke flere restriksjoner i Marka. - Vi kan være med på å diskutere fredningstiltak, men vi er en frilufts- og ikke en miljøorganisasjon. Vårt primære mål er å tilrettelegge for alle former for friluftsliv, sier markedssjef Kari Merete Horne.

- Marka skal ikke være et museum, men et område som skal brukes. De fleste er flinke til å jenke seg, og vi kan ikke se noe behov for noe sterkere regulering, uttaler Per Andreas Norseng i Norsk Forening for terrengsykling.

- Soner?

Men Østmarkas Venner vil bremse syklistene. Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus er heller ikke overbevist om at alle brukerne er like flinke til å ta hensyn til andre brukergrupper og miljøet. Han ser ikke bort fra at det kan bli nødvendig å begrense allemannsretten i enkelte områder.

- Det blir diskutert om det er behov for en form for soneinndeling – hvor de forskjellige brukergruppene får sine områder.

Andersen viser til undersøkelser der folk flest oppgir at de søker stillhet, ro og naturopplevelse i Marka.

- Skal de ha tilgang på dette også i nærområdene, kan det være nødvendig med former for reguleringer og soneinndelinger. Innover i Marka er presset mye mindre.