Pearl Jam ga publikum alt og litt ekstra

En litt hes og rusten Eddie Vedder ville ikke fire på kravene ett sekund i går kveld, selv om starten var av det mer duvende slaget.

Men det var mer enn nok for et fullsatt Spektrum som mandag kveld satte i gang med allsang allerede fra første låt.

Fra låt nummer to begynte salen å gynge for første gang. Det satte stemningen for resten av kvelden.

Pumpet ut

Pearl Jam har et dedikert publikum, og det var fort klart. Bandet pumpet ut gamle og nye låter, og folk var med på notene fra første akkord til siste refreng.

Det er ganske imponerende for et band som veksler fra det ganske introverte med lange jammepartier (tenk Grateful Dead og særlig Neil Young & Crazy Horse) til det mer ekstroverte og allsangorienterte (tenk et mer positivt innstilt Nirvana).

For Pearl Jam handler mye om å feire de lyse sidene i livet, og det gjør de ved å legge seg på en flytende groove med «jeg er OK, du er OK»-tekster.

Når originalmedlem Stone Gossard tar en låt, hører man at bandet som en gang i tiden het Mother Love Bone og låt som en myk utgave av ur-grungerne Mudhoney og hårrockerne Guns'N'Roses, har hatt godt av en frontmann som Eddie Vedder.

Enda han kledelig holder seg i bakgrunnen når gutta går tungt inn i jammelaget, og det skjer titt og ofte i løpet av kvelden.

Salen gynger

Det er tidlig klart at her skal bandet gi alt og litt ekstra til publikum – de tar låtønsker på sparket – og midtveis i annet sett av tre er det tydelig at dette skal bli en helaften, og litt til.

Hele salen gynger, selv når bandet sklir innom mer sjeldne låter, men det er slik det skal være når et band møter et dedikert publikum. Det skjer til de grader i kveld.

Idet vi forlater konserten, midtveis i det som er det andre av tre sett (eller skal vi kalle det det første av to ekstrasett), er stemningen på vei opp enda ett hakk. Trolig står taket på Spektrum snei i morgen.

Det er imponerende hvilket jerngrep Pearl Jam har på publikum.

Men så har de jo også jobbet knallhardt for det, Og jobber ennå.