Allen midt i turistfellen

Woody Allens utvandring til europeiske storbyer har gitt karrieren et løft. Med filmer som Match Point, Vicky Christina Barcelona og Midnight in Paris har han gjenvunnet kritikerne og publikum med sin skildring av amerikanere på jakt etter inspirasjon og romantikk i en europeisk metropol.

 Det er gjerne gjennom en klassisk amerikansk «eks-pat» vi blir introdusert for disse byene og som gjør det mulig for Allen å innlemme turistfellene i filmene, enten det er Gaudi-parken i Barcelona eller Montmartre i Paris.

«Turistporno»

Så langt har ikke Allen rotet seg bort i turistfellen, til tross for anklager om at han henfaller til "turistporno". Men når hans europeiske reise nå kulminerer med To Rome With Love, er det verd å spørre seg om han ikke gjør nettopp det.

Som i de foregående filmene velger Allen velutdannede amerikanske turisters perspektiv på "den evige byen". Selv spiller han en operaregissør som ser det som sitt kall å få en romer som synger i dusjen til å satse seriøst på operascenen.

De andre rollefigurene har lignende, forfengelige prosjekter: En arkitektstudent, spilt av Jesse Eisenberg, drømmer om å finne kjærligheten i Roma og revolusjonere moderne arkitektur, helst på én gang. Han møter en kjent arkitekt, spilt av Alec Baldwin, som ser seg selv som ung i den 25 år yngre mannen.

Filmen sveiper over kjente landemerker som fra før er blitt udødeliggjort på film, som den mest kjente, Trevifontenen, der Anita Ekberg og Marcello Mastroianni omfavnet hverandre i Fellinis La Dolce Vita.

Mens franskmennene trykket Midnight in Paris til sitt bryst, har ikke italienerne vært like enkle å målbinde. Og det kan jeg godt forstå. Allens portrett av byens borgere mangler den sjarmen og det sprudlende overskuddet som preget rollegalleriet i både Vicky Christina Barcelona og Midnight in Paris.

Allen vakler litt mellom romantikken og satiren, og har ikke noe sikkert grep om klisjeene og arketypene. Det kan virke som han ikke kjenner Roma godt nok og lener seg på filmklassikere som La Dolce Vita og Fellini's Roma for å gi filmen et gjenskinn av autentisitet. Men hvor "evig" er Roma? Dette er filmer som tilhører en annen tid.

Amerikanere i selvvalgt europeisk eksil er imidlertid noe Allen behersker. Jesse Eisenberg og Alec Baldwin glir utmerket inn i Allens voksende rollegalleri av "ekspats", og de romantiske forviklingene blant dem er fornøyelige slik bare Allen klarer å få dem.

To Rome with love er utvilsomt ment som en kjærlighetserklæring til Roma. Men det er farlig å leke med nasjonale stereotyper når du ikke kjenner dem godt nok.