En serie sketsjer fra skrudd curlingmiljø

Anmeldt: Knerten i knipe | Friends with benefits | Kong Curling

Sjekk når filmen vises: Related content
Se video fra innspillingen: Related content

Kong Curling ser bra ut, ved første øyekast. En overstadig gjeng i lilla treningsdrakter lyser opp plakaten, og traileren skaper forventninger om et typegalleri av en annen og villere verden.

Takket være produksjonsdesigner Camilla Lindblom har Kong Curling en gjennomført skrudd stil på alt fra frisyrer til interiører. Til og med de mange produktplasseringene er lekent integrert i helheten.

Se video fra innspillingen: Related content

Slik har du aldri sett Kåre Conradi før: Med halvlang puddelsveis, lokkende harryblikk og gullkantet tøy med Plumbo-reklame.

Kåt.

Les også: Komedie med baller

Conradi drar til det han kan, i likhet med Jon Øigarden. Så sant de er til stede, er det disse to som stjeler showet. Øigarden spiller curlinghistoriens kanskje kåteste mann med stor bravur og selvnytende spenst. Men Stefan og Marcus blir aldri mer enn bipersoner, eller rettere sagt typer. De opptrer i sketsjlignende scener, der poenget svis av øyeblikkelig i stedet for å bidra til utviklingen av en historie.

Sjekk når filmen vises: Related content

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Det gjelder ikke bare dem. Flere kjente komikere gjør noe som minner mest om gjesteopptredener i Kong Curling. Else Kåss Furuseth har en ubetydelig rolle som sladrekjerring, Harald Eia og Bård Tufte Johansen gjør et lite stunt som sportskommentatorer, Steinar Sagen spiller curlingteamets uskyldspregede fuglekikker.

Se video fra innspillingen: Related content

Nok?

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Kanskje har de tenkt at dette er nok til å fylle en norsk komedie, manusforfatterne Atle Antonsen og Ole Endresen? De har i hvert fall anstrengt seg minimalt for å skape en historie. Slik sett blir forskjellen for liten fra Endresens tidligere regiarbeid på humorprogrammer (Uti vår hage og Team Antonsen) til hans debut som spillefilmregissør.

Antonsen spiller selv hovedrollen som Truls Paulsen, laglederen som får psykiske problemer og kontrolleres av en fjollete kone (Linn Skåber).

Sjekk når filmen vises: Related content

I et øyeblikk av klarhet bestemmer han seg for å gjøre comeback på curlingbanen for å vinne nok penger til å sikre en dyr og livsviktig operasjon for en av de andre lagkameratene.

Pillehumor.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Paulsens ustabile tilstand åpner for en viss pillehumor og enkelte vanvittige sammenbruddsscener. Men sykdommen hans blir aldri farlig – eller trist – nok til å drive fortellingen fremover.

Det samme gjelder for andre ustabile figurer, som en «gal» kunstner spilt av Ane Dahl Torp og en voksen mann med sykelig farslengsel. Denne Espen spilles av Jan Sælid og er vel det beste eksempelet på en figur som kaver, raser og gapskratter i en slags påstandsform uten sting eller skjulte lag. Det er som om de psykiske plagene i Kong Curling ender opp som grimaser i stedet for humor.

Nei, man må tilbake til curlingbanen. Alt av verdi i denne filmen skjer der.

Selve sporten karikeres med like deler kjærlighet og forakt. Konkurransens hovedprinsipper er beholdt, men suppleres med latterlige hjelpemidler og referanser til så vel rosa musikaler som klassiske gjengoppgjør.

Når alt kommer til alt, er det kanskje bare dét filmen vil si: At curling er en komisk sport. Aldri så lite at det ikke er godt for noe.

Sjekk når filmen vises: Related content