Kontinentene driver fra hverandre, og gjett hvem som får dem til å gjøre det? Våre venner fra istiden, selvsagt.
I den fjerde filmen i løpet av ti år har Istid-teamet gitt seg selv en forfriskende omstart. Vi skal tilbake til tidenes morgen. Jorden skjelver, forskyver seg, og det buldrer i både natur og karakterer. Maktforholdene mellom de forskjellige dyregruppene endres stadig. Det gjør også deres oppfatninger.
Hovedhistorien denne gang går på far/datter-forholdet mellom den stødige Manny (Otto Jespersens stemme) og Fersken (Heidi Ruud Ellingsens stemme) med sin ungdommelige utforskertrang. Den er konvensjonell og kunne blitt i tynneste laget om ikke et nytt sett med fiender hadde dukker opp på en slags flyvende hollender og gitt filmen ny giv.
En gorillatype, en krysning mellom Kaptein Akab, Sabeltann og en ekstrem mannevond Julius, får tyrannisere våre venner, selv om motivene hans kunne vært bedre fortalt. Dessuten kommer altruisten Sid (Dagfinn Lyngbøs stemme) tilbake til den omsorgsfattige familien sin .
Som vanlig har Istid plenty av voksenreferanser å by på. Sirenene fra Homers Odysseen er med og narrer selv den mest beherskede av våre venner og uvenner. Oversettelsen har fanget opp ungdommelige uttrykk som "serr", og dialogen er tvers gjennom troverdig.
Istid 4 utnytter 3D-effekten bedre enn mange andre animasjonsfilmer der dyr, gjenstander og natur flyr gjennom luften i et bankende kjør, men lydmessig er den ikke helt optimal med tanke på bildene. Istid 4 har faktisk litt for lite lyd, men er fortsatt en fest for barnet i oss alle.
Scat jakter fortsatt på nøtta
