Tom Cruise i tekkelig og langtekkelig rockemusikal

Rock of Ages er basert på en musikal som fortsatt går på Broadway. Handlingen utspiller seg i 1987, et sentralt år for hardrocken, den gangen Tipper Gore lanserte sin protestbok mot rockens "undergravende" tekster, Raising PG Kids in an X-Rated Society.

I filmen er det Catherine Zeta-Jones som spiller denne korsfareren som ønsker å avvikle rockeklubben The Bourbon Room, der puddelrockens disipler holder stand. Men filmteamet bak Rock of Ages, som også ga oss den tannløse filmmusikalen Hairspray, forsøker ikke å si noe presist eller interessant om denne perioden.

Svette og oppkast

I starten advarer eieren av The Bourbon Room, spilt av Alec Baldwin, om at kveldens konsert vil kunne by på plenty med svette og oppkast. Men slapp av, her er det ikke mer svette og oppkast enn i en vanlig Disney-film for hele familien.

Rock of Ages har lite med rock ’n’ roll å gjøre, men forteller historien om to vakre ungdommer som ankommer Sunset Strip i Hollywood med håp om å bli rockestjerner. Den romantiske rammen er det mest uinteressante ved filmen, og sangprestasjonene til Julianne Hough og Diego Boneta når heller aldri over det middelmådige.

Alkoholtåke

Men heldigvis har filmen to attraksjoner: Tom Cruise gjentar her noe av den samme rollen han hadde i Magnolia – men i en langsom alkoholtåke.

Som rockestjernen Stacee Jaxx gjør Cruise filmen morsom på en mindre krampaktig måte, han er akkurat så klisjéaktig og troverdig som en puddelrockestjerne skal være (de fleste av dem er det umulig å parodiere).

Mary J. Blige er den eneste i filmen som kan synge, og som gjør det med stil. Hun får scenene hun er med i til å livne til, slik Aretha Franklin gjorde det i en annen film der hovedrollene slet med sangstemmen, i Blues Brothers.