oslopuls

Tips til arrangementer for vår kalender sendes til oslopuls@aftenposten.no. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse.
  • Vokalist Erlend Hjelvik (i midten) og hans hardrockdragere i Kvelertak har med sitt annetalbum laget en klassiker innen norsk musikk.

    FOTO: Stian Andersen

Så ettertrykkelig mer fra Kvelertak

Miksen av rock, punk og metal slår bedre enn sist.

123456
«Meir»

I mer politisk korrekte kulturkretser er det latterliggjort og etterhvert blitt strengt forbudt å bruke begrepet "maktdemonstrasjon" om for eksempel et nytt studioalbum eller en suveren konsert. Noe som her og nå oppleves som litt dumt, for et mer passende uttrykk for det stavangerbandet Kvelertak gjør med sitt andre album, er det ikke mulig å finne.

Med Meir demonstrerer nemlig sekserbanden Kvelertak at de kan noe ingen andre kan, og flytter seg opp i den harde, norske rockens definitive førersete. Et sted de nå sitter alene.

Samme formel

Utgangspunktet er det samme som på bandets bejublede debut Kvelertak fra 2010, albumet som noe ivrig ble beskrevet av flere synsere som "tidens norske debut" og fortjent ga dem to Spellemannpriser. Meir er en ny dose med bandets patenterte miks av hardrock, punk og metal, som kjent ofte i én og samme låt. Energien, riffene, grumsevokalen og den trehodede gitarveggen er også den samme.

Det sentrale er at alt på dette andrealbumet oppleves akkurat som tittelen sier, som et par hakk "meir". Da i betydningen mer ekstremt når det setter inn, mer melodiøst der det passer, bedre spilt, bedre sunget og til tider enda mer fengende. Nok singler til å herje lenge på enhver radio er det også her, gjennom allerede kjente "Bruane brenn", "Månelyst", "Evig vandrar" og ikke minst ypperstelåten "Spring fra livet".

Bort fra A4

Det er i den låten, som strengt tatt sparker i gang dette albumet med full kraft etter en lengre gitarintro, at man finner både spiren og oppsummeringen av Kvelertaks kunstneriske univers. Denne gjengen som brenner alle broer til det konforme, aldri skal gå på jobb igjen, men som likevel ikke springer for livet på vei mot et definert mål.

Nei, som evige vandrere springer Kvelertak fra det oljeinfiserte standardlivet i Stavanger før det kjipe tar dem igjen.

Dynamisk

Musikalsk sprinter bandet stort sett på omtrent tre minutter pr. låt i albumets første halvdel. I annen halvdel strekkes låtene derimot ut til mellom 6 og 9 minutter, noe som ikke hemmer energien, men heller understreker dynamikken i gjengens tilnærming til hardrockfaget.

For hvorfor spille enten rock, punk, hardcore eller svartmetal når du kan dyppe alt i den sorte gryte? Det var som kjent denne miksen som sikret dem heder og ære etter debuten, og smart nok er formelen ikke endret.

Resultatet er et kontant album som i en knapp time smeller med et "Tordenbrak", for å låne tittelen fra albumets nest siste, lengste og seigeste låt. Man kan fort bli stum av mindre, men når fjærlette "Kvelertak" serveres som en riff-feiring av egen prestasjon til slutt, må man nesten le av det hele.

For Meir er latterlig bra, om det er lov å si noe sånt.

Les også:

Siste fra seksjon

  • Ukens høydepunkter

    Lauryn Hill, Solveig Slettahjell og Marie Munroe er bare noe av det du bør få med deg i løpet av uken.

Siste musikkanmeldelser

I dag må du få med deg...

se alle

Musikk

se alle

Teater

se alle

lesernes favoritter