Skjønn og pur magi fra Antony & The Johnsons

Antony Hegarty er så mye mer enn bare en fremmedartet fugl på den populærkulturelle scenen. Han er en artist mellom to kjønn, og bare hans blotte eksistens provoserer noen.

Samtidig er han en av de mest usedvanlige, fascinerende, følsomme og unike artistene som har dukket opp de siste ti årene.

Sannhet og styrke

Hans nye album Cut the world – live er med på å befeste dette inntrykket. Antony Hegartys styrke har alltid vært hans annerledeshet, men det i seg selv gjør ikke folk til stjerner. Eksentrikere finnes det nok av i populærkulturen. Derimot gir hans perspektiv på livet, verden vi lever i og den tilværelsen vi skaper oss rom for noen andre sannheter enn hva vi kanskje hadde tenkt oss.

Påvirkningskraft

Han vil at musikken skal ha en nytteverdi utover det opplagte. Han vil påvirke, ikke som en politisk artist, men si sannheten slik han ser den. Derfor blir albumets andre spor "Future Feminism" sentralt, en drøyt syv minutter lang tale, som han holdt under en konsert. Han snakker om månens påvirkning, at han er en heks og at vi trenger ledere med feminine egenskaper dersom vi skal få en løsning på verdensproblemer som krig og miljøkatastrofer.

 Intoleransen får sitt pass påskrevet. En tankevekkende og elegant motsats til musikkens ytre skjønnhet og varsomme, intense indre sprengkraft.

Det som skiller ham ut musikalsk, ved siden av hans særegent bitende, såre stemme, er hans mektige og sterkt sensitive sanger. Hans sanger taler til hjertet og vår evne til medfølelse og innlevelse på en måte som få andre klarer. I tillegg er musikken han presenterer her, med sine vidunderlige arrangementer, noe av det mest tilgjengelige han har levert så langt i karrieren

Symfonisk vellyd

Cut the world består av en samling symfoniske versjoner av Antony & The Johnsons låter, innspilt live i København med Danmark Radios Symfoniorkester.

Materialet er hentet fra bandets fire studioalbum, og spesielt hans tidligere sanger har fått en ny modenhet som kler dem og gir dem en ny dimensjon. Dette kommer sterkest frem i "I fell in love with a dead boy", ganske enkelt et vidunderlig stykke musikk. Dramatisk gripende og følsomt til stede i hver nervetråd han avdekker.

Men også "Twilight", "Rapture", "Cripple and The Starfish" kommer mot deg med intense klyv. Albumets såreste, og kanskje vakreste øyeblikk er "Another world", med sin avventende atmosfære, der strykernes følsomme drag er der som et mykt teppe låten igjennom, mens pianoet og Antonys vokal smyger seg inn på deg.

Fra gjennombruddsalbumet I am a bird gir han oss en vakker versjon av "You are my sister", som bæres frem av en herlig klarinett. Tittelmelodien er albumets ene nye sang og platens åpningsspor og eneste studioinnspilling. Den setter tonen umiddelbart. Derfra og ut er det pur magi.