Søndag kom nyheten om at Elton John igjen hadde nådd toppen av de britiske albumlistene med dette albumet. Et utslag av (bevisst) forvirring, for her har ikke Elton gjort annet enn å bidra med velsignelse.

Resten av jobben er gjort av den australske elektroduoen Pnau, som har samplet en mengde av Johns vokalspor fra 1970 til 1976 og strør dem over kledelig antrukket softpop. Med unntak av det irriterende, elektrorytmiske tittelsporet, døser albumet kurant av gårde som en sommerbris.

Men det sentrale spørsmålet blir likevel: Hvorfor i all verden skal jeg lytte til dette i stedet for Elton Johns originaler? Ingen grunn, vil jeg si. Bortsett fra å selge seg til topps på de britiske albumlistene, da.

Flere plateanmeldelser:

Les også

«Kandidat til årets rapalbum»

Vår anmelder gir toppkarakter til J Stalin.

Les også

Tidvis strøkent fra Idjut Boys

Tidvis strøkent som svalende sommermusikk, mener vår anmelder.

Les også

Brennende hjerte, glødende tekster

Reggaeveteran møter ny- punker. Søt musikk oppstår

Les også

Blodfansens U2 imponerer

U22 er et sterkt lyddokument over tidenes største turné, mener vår anmelder.