• Toshimaru Nakamura

Utenfor boksen

Tre album som vrir seg unna det opplagte og fremstår som struttende ferskvare.

123456
«Egrets»

Selve kjøligheten er en kvalitet i Toshimaru Nakamuras metallisk vakre og stillferdig duvende uttrykk på Egrets. Han benytter no-input mixing board og elektrisk gitar, og har med seg Arve Henriksen på trompet og Tetuzi Akiyama på akustisk gitar. Albumet er utgitt på David Sylvians plateselskap, og musikken trioen skaper, har mye til felles med den Sylvian har latt seg inspirere av på sine siste plater. Det er forøvrig en stund siden jeg hørte Arve Henriksen virke så inspirert som her. Det gåtefulle soundet har lav puls og bærer på flertydighet. Bildene det vekker, lar seg vanskelig relatere til det allment kjente. Egrets styrker Nakamuras posisjon som en av Japans fremste eksperimentalister.

Koboku Senjû: Selektiv hogst
Karakter: 5

Skjørt og tålmodig.

Tetuzi Akiyama og Toshimaru Nakamura er også med i den japansk/norske kvintetten Koboku Senjû. Espen Reinertsen, saksofon og fløyte, Eivind Lønning, trompet og Martin Taxt, tuba utgjør resten av bandet. Selektiv hogst rommer fri og interessant improvisasjon og maner frem en lydidentitet for vår tid. Hver enkelt musiker følger et minimalistisk imperativ, med sterkt fokus på kollektiv vev. Det er tilfredsstillende å høre hvordan lydkomponentene inngår allianser og gir fremdriften original retning. Stillferdigheten har gode kår. Det låter skjørt, tålmodig og delikat. Begge disse utgivelsene har sine forutsetninger i 1990-tallets Onkyo-bevegelse.

Phonophani: Kreken
Karakter: 5

Eventyrlig lyd.


Phonophani, som er dekknavnet til den norske elektronikaartisten Espen Sommer Eide, fortsetter å overraske med lyd. Klangene, rytmikken og arrangementene har sterk egenart, og musikken har mange lag uten å virke overlesset. Jenny Hval og den japanske popavantgardisten Haco er to av vokalgjestene på albumet, og de finner seg godt til rette i Eides eventyrlige konstruksjoner. At et så gjennomarbeidet stoff kan fremstå som spontant og levende, lar seg lett verdsette. Grunntonen er mørk, med god avstand til det dystre. Phonophani henter byggeklosser fra populærmusikken, men vender seg bort fra det forslitte.

Siste fra seksjon

I dag må du få med deg...

se alle

Musikk

se alle

Teater

se alle