oslopuls

Tips til arrangementer for vår kalender sendes til oslopuls@aftenposten.no. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse.
  • 13 år gamle Guro Krempig klarte seg utmerket på ekspedisjonen. Lederne er imponert over hennes og de andre ungdommenes innsats.

    FOTO: Privat

Guro (13) gikk i minus 55 grader i tre uker

Var yngstemann på ekspedisjon over Nordvestpassasjen.

- Det var skikkelig tøft å være med på, og det er artig å vise folk at alderen ikke er en hindring. En kan klare det meste bare en vil det nok, sier Guro Krempig (13), vel hjemme i Alta.
I fjor var hun med pappa Lars Krempig til Svalbard på en tolv dager lang skitur. Turen ga mersmak, og hun valgte derfor å søke om å få være med The Dale Oen Experience  på deres ekspedisjon. De fikk 400 søknader fra flotte ungdommer, og Guro ble en av de fire heldige som fikk være med.

En fornøyd gjeng som nærmer seg målet.

FOTO: Privat

I april la de ut på turen som gikk fra Cambridge Bay i Canada til Gjoa Haven (Gjøa Havn). De la med det bak seg over 500 kilometer på ski over Nordvestpassasjen. På sjøis, tundra, pressrygger og pakkis.
- Jeg elsker å utfordre meg selv, og dette var en skikkelig stor utfordring. Da er det bare så utrolig deilig å klare det, og så er det artig at jeg er den yngste som noen gang har krysset Nordvestpassasjen. På de tunge dagene var det en ekstra motivasjon, sier hun.


Evighetsfølelse

For en stor utfordring var det absolutt. Gjengen på åtte personer gikk ti timer hver eneste dag, og snittemperaturen lå på minus 55 grader.

Guro Krempig (13) forteller at det var slitsomt å hele tiden være kald i fjeset og på fingrene.

FOTO: Privat

- Det ga en evighetsfølelse, det tok liksom aldri slutt. Det var slitsomt aldri å bli varm på fingrene, og maten måtte vi hive i oss så den ikke frøs til is – vi fikk liksom ikke kost oss med den, forteller 13-åringen.
Guro kommer fra en turglad familie, med mor far og tre yngre søsken. Faren underviser i friluftsliv på en folkeskole i Alta, så hun har hatt friluftsungdommer rundt seg hele livet. Far synes Guro har gjort en flott innsats.
- Det er utrolig tøft, altså, jeg tror ikke folk er klar over hvor kaldt det faktisk var. Du kan sette deg i en fryseboks på det kaldeste, og likevel blir det bare halvparten av det de hadde hver dag. Turen var tøffere enn både vi og de forventet. Det at datteren min likevel fikser det, gjør meg helt vanvittig stolt, sier Lars Krempig.
Han forteller at datteren alltid har hatt et beundringsverdig pågangsmot, og at hun har likt utfordringer fra hun var liten.
- Det er lite som gjør en far lykkeligere enn å se at egne barn på eget initiativ følger i dine fotspor, at de elsker det samme, sier han.
For pappa Krempig har vært på lange skiturer i både Alaska og på Svalbard, men han må likevel se seg slått av datteren.
- Ja, med den ekstreme kulden og det som var, så har hun nok overgått oss nå. Det er hun som har overtaket.


Aktiv 13-åring

- Hvordan var det for dere i familien at hun skulle være borte så lenge?
- Det er klart at det var rart, men hun er voksen for alderen – og vi pratet mye med lederne før turen. Vi var ikke redde, vi er trygge på dette med friluftsliv.

Gjennomsnittstemperaturen var på minus 55 grader, men Emil Gran (f.v), Guro Krempig, Jørgen Aamodt,May Bente Blom og Jonas Aanby gjorde en flott innsats og kom seg i mål.

FOTO: Privat

De fikk også snakke med datteren tre ganger underveis, i tillegg til at de fulgte nøye med på GPS-trackingen – slik at de kunne se hvor de var til enhver tid.
- Du glemmer litt omverden når du er der ute, det er som å være i forskjellige verdener. Men når du først tenker på dem hjemme, klarer du ikke å slutte. Da kjente jeg på savnet av familie og venner, erkjenner 13-åringen.
Hun er en aktiv åttendeklassing. Hun spiller både håndball og fotball, går på ski og jogger en del. Når hun først har fri liker hun best å være med venner. Vel tilbake setter hun pris på de små tingene. Som å sitte i en stol og bare kose seg, og som å spise vanlig mat. Neste uke drar hun dessuten til Syden, noe hun gleder seg veldig til.
- Det blir så digg å bade og sole meg, spise masse god mat.
- Hvordan var det å komme tilbake?
- Det er mange som har ønsket meg velkommen hjem og som har fått med seg det jeg har vært med på. Det er ikke så mange som klarer å forstå hva det er jeg har vært med på, men de synes det er kult – og at de aldri kunne gjort det samme selv. 


Mye isbjørnspor

De var borte i en hel måned, og selve turen tok dem tre uker. De hadde dager med fint vær, men det var stort sett relativt dårlig.
- Det har vært kaldt, mye vind, dårlig sikt, tung pulk og lenge å være borte hjemmefra. Det er jo nettopp dette vi ønsker. Da må vi fighte enda mer, og det fikk vi virkelig kjenne på der oppe. Innsatsen til alle har vært helt fenomenal. Viljen har absolutt blitt satt på prøve, men de har vist et enormt pågangsmot. De blomstrer og beholder smilet. Jeg er kjempeimponert og veldig stolt. Dette er snakk om mestring på alle plan, sier ekspedisjonsleder Robin Dale Oen.
- De pushet grenser hele veien. Vi var jo helt i isødet, det var ingen mulighet til å bli hentet. Guro er den yngste som noensinne har vært så langt nord og gått på ski, hevder han.
Før turen hadde de laget et treningsprogram for dem som skulle være med, men Dale Oen mener at disse fire ikke hadde bedre forutsetninger enn de fleste andre ungdom.
- Du kan være så trent du bare vil, men om du ikke vet hvordan du skal bruke det, kommer du ingen vei, men så lenge du har viljen, går alt, sier han i ordentlig Dale Oen-ånd.

Det var mye isbjørnspor, og gjengen måtte derfor ha døgnkontinuerlig vakt rundt teltene.

FOTO: Privat

Det var mye dyr, og da spesielt isbjørn.
- Det var sykt mye isbjørnspor, og de var skikkelig svære. Vi måtte sitte bjørnevakt, og det var jo en opplevelse det også. Men litt kjipt å stå opp midt på natten for å sette seg ut, sier Guro.

- Ja, vi måtte ha døgnkontinuerlig vakt rundt teltene, det er mye å ta hensyn til der oppe, bekrefter Dale Oen.


Enorm mestringsfølelse

Det har vært både blemmer, gnagsår og frostskader, men sånt må en regne med på en slik tur.
- Samtlige har vel litt nummenhet i fingere og nesetipp og gnagsår her og der, ler ekspedisjonslederen.
Han forteller at det var god stemning da de var fremme 14. mai.
- Det var stor glede da vi kom frem. Det å høre at enkelte ikke har helt troen på at du skal greie det før du drar, og så greie det likevel – å oppnå noe slikt som få andre har gjort før deg. Da kjenner en på mestringsfølelsen.
- Mestringen var det beste, at vi klarte det. Vi var jo veldig spent siden det var så kaldt, sier Guro.
- De er fantastisk fine mennesker alle sammen. Alle med hver sin personlighet og med godt humør. Jeg fikk liksom min egen lille familie, og ble godt passet på. Jeg har nok fått mer eventyrlyst etter denne turen. Jeg sitter igjen med nesten bare gode opplevelser.

 

Les også

Siste fra Sprek

Siste fra seksjon

The Dale Oen Experience

Ideell organisasjon som er etablert for å lære ungdom å håndtere utfordringer og mestre situasjoner de kommer ut for.
Gleden over naturen står sentralt, men også gleden over å bruke både kroppen og hodet.
Mestring gjennom aktivitet og like muligheter for alle er stikkord for organisasjonen.

I dag må du få med deg...

se alle

Siste scene

Siste film

Shopping

  • Mats (3) bor i en hjørnetann

    Mats (3) har kosekrok i en hjørnetann. Mikkel (9) har eget loft med turnstang. Pappa har bygget om boligen slik at barna bor bra.

Siste musikk

Siste oslonyheter