- Vårt største problem er asfaltering. Det legges kunstgress på fotballbaner og asfalt på parkeringsplasser. Dermed er det ikke så mye grus igjen. Helst skulle vi gjerne hatt en egen hall, sånn som de har i Sverige, sier Signe Hovind.

Hun er seksjonsleder for petanque i Norge, og har spilt kulespillet i over 20 år.

- Jeg ble inspirert på ferie i Frankrike. Etter det er det er i grunnen blitt en livsstil. Man må være fascinert av å leke. Det er en morsom konkurranseform som passer for alle, forteller Hovind. Hun tror det er mange som spiller i Norge uten å være organisert. De fleste spiller det som en selskapslek. Likevel er det en rekke ulike lag i Oslo og omegn som arrangerer jevnlige turneringer.

Sist helg var det NM på Hellerudsletta. Petanque blir gjerne sett på som en sommersport, som spilles på grus i parker, fotballbaner eller innkjørselen hjemme.

Nesten som curling

Hver onsdag møtes de ulike lagene og spillerne i Frognerparken for sin faste onsdagsturnering, som er åpen for alle.

-  Det er et uhøytidelig og ujålete spill, det er det jeg liker så godt ved det, forteller Jan Egil Andreasen.

Han spiller "doublette", det vil si to mot to. Det er om å gjøre å være førstemann til 13 poeng. I hver runde kaster de ulike spillerne sine stålkuler, målet er å komme nærmest "grisen", en liten trekule. Skyteren må kaste kulen fra en oppmarkert ring som er seks til ti meter fra grisen. Når skyteren kaster, må han eller hun stå i ro innenfor ringen. Motstanderen skal alltid forsøke å kaste kulen nærmere ringen enn det andre laget. Den som er nærmest, får poeng, og spillerne kan maksimalt få seks poeng i en runde.

- De som er veldig gode bruker mye taktikk. Du kan nesten sammenligne det med curling, forteller Eirik Storjordet.

Spillet går ut på å være nærmest "grisen", den røde trekulen. Det er mye taktikk involvert i dette. De beste spillerne tenker taktikk hele tiden, forteller Eirik Storjordet, som forklarer at man kan flytte på grisen ved å kaste rett slag, slik at den havner nærmere ditt lags kuler.

FOTO: STIG B. HANSEN

Må tenke taktisk

- Man må tenke på avstand og retning. Det kan være groper i terrenget, og kulen kan skifte retning. Under NM forrige helg var det mye regn, og da gikk kulen i alle retninger. Da blir det ekstra vanskelig å skulle vurdere hvordan man skal kaste, forteller Storjordet. Han har spilt i ett år, og begynte etter at han pensjonerte seg.

-  Jeg liker at det er en teknisk sport. Før spilte jeg bowling, og på mange måter dreier det seg om de samme prinsippene. Samtidig er det så sosialt, og det passer for alle, forteller han. Spillets lengde avhenger av de ulike spillerne.

-  Om man møter veldig gode motstandere, kan det hele avgjøres på to-tre omganger. Om det er jevnere, kan det ta lengre tid. Nå i dag er det ganske jevnt, det er jo da det er ekstra spennende, forklarer Andreasen.