Over stokk og stein

Opp den bratte kneika, over kulen og tvers gjennom gjørmen så spruten står. Stisyklistene liker seg godt på smale stier der få andre ferdes, med utfordringer som røtter og trær over stien. Interessen for stisykling har eksplodert de siste årene, og nå er også jentene kommet for fullt. Aften møter åtte entusiaster i Maridalen, tre av dem er jenter.

God teknikk

- Det er ikke livsfarlig og du trenger ikke å være råtøff. Det viktigste er å ha god teknikk, sier Eli-Anita Johansen (36).

Stisyklerne er sosiale og sykler gjerne sammen.

- Man blir raskt veldig mye bedre når man sykler med dem som er mer erfarne, sier Anders Anker-Rasch (26).

På turene utveksles tips og ideer til hvordan hindringene skal tas. Ofte må man forsøke mange ganger. For stisyklister trener ikke, de øver. Og tar crux. Et crux er et ekstra vanskelig parti å bryne seg på, enten bratt opp eller ned, en berghylle som skal passeres eller noe som gjør at hastighet og kjøreretning må endres kjapt underveis for å få det til.

Heder og ære

Stisykling er ikke en konkurranseidrett.

- Men det ligger et konkurranseelement i at den som først tar en crux, får heder og ære. Noen får til og med gi navnet sitt til et crux, sier Anker-Rasch. - Når du etter mange forsøk tar et crux, tar hele gjengen high five for deg.

Sykkelturene avtales på nettstedet Terrengsykkel.no, hvor man legger ut en forespørsel om noen vil bli med på tur på gitt sted og klokkeslett. Alle som vil være med, blir godt tatt imot.

- De ferskeste bestemmer tempoet, vi har god tid og vi venter på hverandre, bekrefter hele gjengen. Opptil et par mil Og det går ganske sakte, oftest rundt 5-7 km i timen. Turene kan vare i flere timer men strekker seg sjelden over mer enn et par mil.

Av og til drar på man på cruxetur, og oppsøker spesielt de vanskeligste partiene av stien.

- Stisykling er skånsomt, hevder Kristoffer Kalbekken (36), som begynte å sykle på sti etter å ha fått belastningsskader i knærne etter for mye løping.

Syklingen takler knærne fint. Samtidig er det en intervalltrening som brenner energi.

- Derfor trenger vi ofte å få opp blodsukkeret, og det er alltid pop hvis noen har med noe godt, sier han. I miljøet er det en utbredt enighet om at Bamsemums er drivstoffet som funker best.

- Da jeg startet opp høsten 2006, var jeg den eneste jenta, sier Eli-Anita Johansen (t.v.). Nå har hun fått følge av Eva Eriksson (35) og mange andre jenter.

FOTO: Olav Olsen

NOTS og stivettreglene

Følg stivettreglene – og meld deg inn i Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) Husk også at du deler stiene med ikke-syklister.

NOTS oppfordrer deg til også å tenke etter hva du kan gjøre for at de du møter på din veg skal oppleve terrengsykling som et positivt innslag i friluftslivet.

www.nots.no/

Det å ha flotte stier å sykle på er ikke en rettighet, men et privilegium. NOTS ønsker at du tenker over hvordan du kan ta vare på stiene du ferdes langs, slik at stiene kan være til glede for alle, år etter år.

I denne sammenheng foreslår NOTS følgende retningslinjer for stivett:

1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
5. Ikke lag nye spor. Dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.