Galleri F15

Den nordiske biennalen Momentum åpnet siste helgen i august dørene for femte gang, en begivenhet som har tiltrukket seg et kobbel av internasjonale kunstskribenter.

Tittelen på årets utstilling, Favoured Nations, henspiller på de nordiske lands velstand, men også på den juridiske termen Most favoured nations, som betegner mellomnasjonale handelsavtaler der alle impliserte land sikres like gode vilkår.

Slik retter biennalen fokus på spørsmålet om likhet, som har stått sentralt i de nordiske sosialdemokratiene. Først og fremst fokuserer utstillingen på likhet i kunstinstitusjonen, ved at utstillerne får likt honorar, like gode utstillingsplasser, og ved at kunstnere fra alle de nordiske land gis lik mulighet til å delta.

Slik utfordrer kuratorene hierarkiske tradisjoner i kunstlivet samtidig som de får frem at også angivelig egalitære samfunn rommer betydelige ulikheter. Mangfoldig. Verkene på utstillingen speiler i liten grad likhetstematikken, noe som oppleves som en svakhet. Men Momentum gir samtidig anledning til å ta temperaturen på nordisk samtidskunst, som er svært mangfoldig og i konstant endring.

Kunstnerne vi møter her, arbeider med alt fra politisk aksjonisme og design til dokumentarfilm og andre filmgenre, men også mer tradisjonelle kunstneriske formater som maleri og skulptur. De frie rammene rundt dagens samtidskunst kan være endel av forklaringen på at enkelte arbeider på denne utstillingen er vanskelige å forstå. Men åpenheten gjør også at man til stadighet møter svært overraskende og treffende arbeider.

Mange av kunstnerne går tett på publikums hverdag og belyser viktige utfordringer ved det å være menneske i dag.

Champagnepyramide

Det kanskje sterkeste og modigste arbeidet på utstillingen er en installasjon av islandske Ásmundur Ásmundsson, som går i rette med gjerrigheten og korttenktheten som nylig har underminert Islands velstand og stabilitet. Dette verket er inspirert av et usedvanlig overdådig festritual, der en pyramide av champagneglass fylles til randen ved at vesken renner fra det øverste glasset og ned til de øvrige.

Kunstneren gjenskaper dette ved at han på åpningsdagen vil helle flytende betong over en gigantisk pyramide av tomme oljefat, plassert på gressplenen foran Galleri F15.

Betongpyramiden danner et slående bilde på bakrusen som må prege et folk som har mistet både sitt livsgrunnlag og sine visjoner.

Workshop

Parl Kristian Bjørn Vester, Martha Hviid, og Tordis Berstrand står for et av de mest humoristiske og intelligente arbeidene på årets Momentum.

Verket er en blanding av en workshop og en performance, der publikum blir oppfordret til å fylle ut spesiallagde skissebøker med original musikknotasjon, under veiledning av kunstnerne. Målet er å skrive ned musikk på en måte som ingen datamaskin vil være i stand til å scanne eller tolke. Slik vil kunstnerne minne oss om hvordan teknologi setter rammer for kreativitet, spesielt innen samtidsmusikk.

Workshopene finner sted i en installasjon bygget opp som et klasserom som er overlesset med omstøpte vinylplater, kuriøse instrumenter som klokkespill og lutt, og et bibliotek av science fiction. Gulvet er malt sort og omgjort til tavle, der kunstnerne begeistret skribler ned stikkord og illustrerende figurer.

En rekke film- og videoarbeider på utstillingen gjør også inntrykk. Et arbeid av Petra Bauer og Annette Krauss viser hvordan kunstnere i dag på en kraftfull måte kan intervenere og stille kritiske spørsmål i en bred offentlighet.

Verket viser forberedelser til en aksjon i Amsterdam, der kunstnere og en gruppe andre interesserte ville rette kritisk søkelys mot et julerituale som fremstiller Zwarte Piet – en figur med klare rasistiske undertoner. Kunstnerens forsøk på å utfordre etablerte ritualer ut fra moderne moralske holdninger vakte sterke reaksjoner i Nederland, og vil sikkert jøre det samme hos et norsk publikum.