Sjøflyhavna Kro

Når du sitter der og venter. Når du kjenner varmen fra solen gjennom vindusrutene. Når du lar blikket hvile på en seilbåt som runder Nakholmen. Da kan du lett innbille deg at du ikke er på Fornebu, men i en annen tid i en diner i Martha’s Vineyard eller Cape Cod på den amerikanske østkysten.

Du blir ikke overrasket da en av Kennedy’ene kommer ruslende inn, med nakne føtter i seilersko og lammeullsgenser pent knyttet over skuldrene. De sjarmerende arvemøblene, de stilsikre 60-tallslampene, signalflaggene og sjøflyene i taket, de store vindusflatene, bøkene og brettspillene - innendørs er Sjøflyhavna kro en rustikk mellomting av amerikansk diner og femti år gammel norsk kafé.

Utendørs er Sjøflyhavna Kro en babyblå funkisperle i det grå. Omgivelsene er storslagne på to sider, ganske så nitriste på de andre to. Tre år etter åpningen er det ikke blitt noe hyggeligere på den gedigne parkeringsplassen som omslutter kroa.

Maritimt og morsomt inne på Sjøflyhavna Kro. Det er ikke mye igjen av den gamle flyplassen på Fornebu, men kroa ble reddet i siste øyeblikk og fremstår som en babyblå retroperle i teknoland.

Ok, da. Det der med Kennedy var bare tull. Men hadde han kommet inn, ville han følt seg hjemme blant gjestene.

En tidlig kveld i halvdårlig vær er kroa fylt med burgerspisende familier, par og vennegjenger fra lokalområdet. Mange av mennene med genser over skuldrene. Mange av kvinnene med langt hår, brun hud og maritim look.

De som bryter illusjonen, er servitørene. To unge damer ikledd svarte jeans og naglebelte, blide og hyggelige, men stresset, stresset.

Så du har god tid til å kikke på folk, lese i den lille, nitid utformede menyen, beundre det nydelige 60-tallsserviset: Servitørene har sikkert av ren nød utviklet kelnerblikket til perfeksjon. De ser akkurat det de holder på med akkurat nå, og reagerer knapt om du vinker dem rett i øynene. Men når de ser deg, da er de elskverdigheten selv, så du tenker at de hadde jammen fortjent å ha en kollega til på jobb, så hadde de sluppet sure kommentarer og sluppet å glemme å gi nabobordet tallerken, den pene damen sitter jo og skjærer pizzabiter på en serviett.

Kroa på Fornebu

Selv har du bestemt deg for å prøve grillmenyen, det er tross alt sommer, og når den svenske mørke endelig kommer til bordet ber du fort om laks og entrecôte og ekstra salat, du ser at hun står og tripper, på disken inne på kjøkkenet står flere pizzaer og venter, så du snakker så fort du kan. Men sannelig er hun kjappere enn du kunne drømme om etter en så treg start, før du har sunket inn i Kennedy-drømmen igjen, er hun tilbake med iskald Chablis og håndtappet øl.

Og innen du har begynt å dikte om bakgrunnen til den tospråklige familien ved siden av, seiler hun inn med en rykende tallerken i hver hånd. Så fint! Et stort stykke gyllengrillet laks. To asparges. En sitronbåt. Det er det hele. På den ene tallerkenen.

På den andre: Et stort stykke grillet kjøtt, to asparges og en sitronbåt. Til dem begge, en skål med kremet potetsalat og blandet grønn salat.

Du syns det er litt vel enkelt å bare ha én type tilbehør til alle grillretter, i hvert fall når rettene ikke heller er spesielt rimelige, men på den annen side, potet og salat passer jo godt til både kjøtt og fisk.

Du tar en bit av laksen og blir rent lykkelig. Dette er nok den aller beste grillede laksen du noen gang har spist. Sprø utenpå. Saftig. Perfekt stekt, som silke og fløyel inni. Smaker friskt og rent. Og er glovarm. Det samme er aspargesene. Varme, sprø og salte.

Og kjøttet? Du kikker over bordet for å få bekreftet at det er like godt. Men der er begeistringen dempet. Kjøttet har god smak, er ganske saftig og har fin stekeskorpe, men så veldig mørt er det ikke.

Norske jordbær

FOTO: Jon Hauge

Men dere skåler likevel, solen flommer inn og forgyller rommet, og dere har jordbær å glede dere til til dessert. Norske jordbær. Med melisdryss og fløte. Det sto sikkert også på menyen da Sjøflyhavna kro første gang åpnet for 60 år siden, tenker du. Enkelte ting skal man røre minst mulig ved.

Du syns vel også at de skulle beholdt menyen de hadde ved nyåpningen for tre år siden. Dagens utgave er minimalistisk i forhold. Men grillrettene er like gode. Du bestemmer deg for å være fornøyd med det.

Dette får du:

Miljø:

Utrolig sjarmerende og stilsikkert, en retroperle med en fantastisk uteservering. Her kan man lett forestille seg hvordan det var på østkysten av USA på 60-tallet. Men klientellet er umiskjennelig Oslo vest.