Utenfor er det byggearbeid. Inne er det dunkelt og folketomt.

- Det føles som om vi kommer for å anmelde for tidlig, sier Modesty. - Og det er jo litt pussig, siden restauranten åpnet i oktober i fjor.

V bar og bistro er Hotel Scandics restaurant på bakkeplan inne på Vulkan-området ved Akerselva, intet naturlig sted å rusle for et bedre måltid. Ennå.

Variert

Men restauranten er klar for selskap. Det glitrer i gullamper og blanke stoffer, det skinner mykt i rosa og grønne tekstiler. En lang skinnsofa lokker langs veggen. Designstoler fra alle prestegjeld står ute og inne, oppe og nede. Veggmalerier fyller noen vegger. En mørk bokhylle med stiliserte bøker og annet nips en annen. 

- Eklektisk, sier Willie. - I hvert fall veldig mye forskjellig. Noe fint, noe litt rart.

Han setter seg på den brune skinnsofaen med utsikt til baren, resten av restauranten og den fine uteserveringen. Modesty setter seg i en svart stol på andre siden av det mørke trebordet. Begge føler seg umiddelbart som Gullhår hjemme hos bjørnene. Møblene er altfor store, Willies sofa så dyp at han dingler med bena, Modestys stol så lav at hun knapt rekker opp til bordet.

- Ikke er det noen hjemme, heller, ler Modesty. Gjennom vinduene ser hun bartenderen skjenke vin på uteserveringen.

Velfundert

Men snart kommer en søt, svensk servitør med Vs sesongmeny. På den ene siden av et A4-ark står dagens treretter beskrevet, på den andre syv retter, kalt klassikere, som alle har vekt på gode norske og kortreiste råvarer. Også sommerens treretter er en hyllest til det norske, med blåskjellsuppe, kamskjell, kongekrabbe, gårdskylling, ørret og jordbær blant ingrediensene.

Å introdusere gjestene for norske råvarer i kontinentale retter som burgere (økologisk kjøtt/hemsedalsost) og Cæsarsalat (kylling fra Drangedal) er en smart og sympatisk strategi for en hotellrestaurant, synes Willie. Selv lar de seg friste av treretteren.

Kjøkkenet har tydelig god kapasitet, så tilberedelsen av treretteren går raskt unna. Forretten kommer til bordet så kjapt at Modesty knapt har rukket å smake på husets vin, en italiensk Soave.

Servitøren setter ned en trefjel lekkert dandert med to espressokopper med blåskjellsuppe, to små fat med carpaccio og én bolle salat med kongekrabbe og kamskjellsashimi til deling. Kamskjellene ligger tynt skåret over små saftige biter av krabbe og salatblader dynket i en dressing som ikke er helt vellykket. Det står sitrongressmajones på menyen, men smaken er syntetisk og minner mest om myggolje.

Modesty skynder seg å ta en slurk av den kremede blåskjellsuppen, som gir en velkommen fløyelsmyk og rund kontrast, mens den rå oksefileten smaker akkurat som den skal, i små papirtynne skiver overstrødd med parmesan og litt majones.

Vondt og velsmakende

Ikke før er de ferdig med forrettfjelen sin, så kommer den blide svenske med hovedrettene, bakt ørret til Willie, kyllingbryst til Modesty. Begge retter scorer høyest på grønnsakene, Willies perfekt kokte asparges og små, sprø nye gulrøtter, Modestys spennende blanding av syltet sopp, spinat, bønner og artiskokk. Men både fisken og kyllingen er veldig tørre. Til gjengjeld er kyllingstykket bitte lite, neppe mer enn en tredjedel av et bryst. Og det er for salt.

Stadig er servitøren innom for å se om de er forsynt, og til slutt får hun med seg to halvtomme tallerkener. En liten runde på kjøkkenet, og hun kommer med en ny trefjel, denne gangen med tre desserter. Som ved forrettene er to av tre supervellykket, her gjelder det små, saftige jordbær med mascarponekrem og en sjokoladepannacotta som i tekstur og smak riktignok minner mer om en kraftig mousse, men like fullt er supergod.

-  Men yoghurtsuppen lukter og smaker som kokosnøttolje. Modesty greier ikke mer enn en liten slurk av den tredje desserten, til tross for de lekre, små bitene av vannmelon.

Måltidet er over. Musikken fra baren dundrer i ørene. Det er bare å trekke seg tilbake til mer befolkede strøk. Men det er kun et par måneder til mathallen vis-à-vis V åpner. Og med den er det håp om at Vulkan-området endelig fremstår som det livlige strøket det har potensial til. 

Og vårt stalltips er at det ikke er mer enn litt flere gjester som skal til før V kan stå for vellykket.

---

 

Delkarakterer Restaurant V:

Miljø:

3

Avslappet og fargerikt – veldig langt fra hotellrestauranttrenden. Nesten litt psykedelisk interiør i flere halvetasjer. Hyggelig uteservering, dog uten sol på kveldstid. Litt stusslig uten gjester. Høy musikk gir et sterkere inntrykk av bar enn restaurant. 

---

 

Meny:

4

Klassisk kontinentalt med norske råvarer: burger, blåskjell med pommes frites, Cæsarsalat.

---

 

Maten:

3

Variabel kvalitet. Gode ideer og fine komposisjoner blir til dels ødelagt av slapp tilbereding.

---

 

Service:

4

Vennlig og velmenende, om ikke veldig dreven.

---

 

Priser:

3

 Forretter 145, hovedretter 165-225, dessert 85–105. Dagens treretter 349 kroner. Glass vin 89.